{"id":5368,"date":"2014-08-29T15:14:01","date_gmt":"2014-08-29T14:14:01","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=5368"},"modified":"2015-07-07T09:03:50","modified_gmt":"2015-07-07T08:03:50","slug":"hjertet-mitt-knuses-hver-dag","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=5368","title":{"rendered":"Hjertet mitt knuses hver dag"},"content":{"rendered":"

Selv om vi er over perioder med sykdom og den f\u00f8rste innkj\u00f8ringsfasen, s\u00e5 er jeg f\u00f8lelsesmessig inne i en vanskelig periode n\u00e5. Jeg har sagt det f\u00f8r og sier det igjen; Misjon\u00e6rlivet er s\u00e5\u00a0langt fra glamor\u00f8st som du kan f\u00e5 det. Det er beint\u00f8ft. For b\u00e5de kropp og sjel. Det er s\u00e5 mye elendighet, n\u00f8d og h\u00e5pl\u00f8shet at jeg har mest lyst til \u00e5 skrike og l\u00f8pe vekk. Allerhelst reise hjem og glemme at det eksisterer. Behovene er s\u00e5 overveldende store! P\u00e5 alle plan. Det er behov for ALT. Fra seksualundervisning til bandasjer og medisiner. Fra traumatiserte barn som trenger \u00e5 bli elsket, til disippelgj\u00f8ring og vennskap. Fra skoleutstyr til mat og kl\u00e6r. Det er bokstavelig talt behov p\u00e5 alle niv\u00e5 du kan tenke deg her.\u00a0
\n<\/a><\/p>\n

Hvordan greier man \u00e5 \u00e5pne opp hjertet sitt og gi av seg selv, men samtidig ikke bli helt \u00f8delagt av sorg? Det er mitt dilemma om dagen. Jeg sliter med \u00e5 finne balansen mellom \u00e5 stenge f\u00f8lelsene inne for ikke \u00e5 la ting g\u00e5 inn p\u00e5 meg, bare for \u00e5 finne ut at det gj\u00f8r at jeg ikke greier \u00e5 vise like mye kj\u00e6rlighet til de som trenger det. Men \u00e5pner jeg meg opp for mye, s\u00e5 blir jeg mer s\u00e5rbar, og blir mer p\u00e5virket av alt det triste jeg ser daglig.<\/p>\n

Spesielt \u00e5 v\u00e6re helsepersonell\u00a0her er t\u00f8ft.. Noen dager tenker jeg hvor mye enklere det hadde v\u00e6rt \u00e5 ikke v\u00e6rt helsepersonell, men bare kost med babyene og ungene uten \u00e5 m\u00e5tte tenke p\u00e5 deres medisinske historie og behandling. Og uten \u00e5 beh\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste p\u00e5 \u00e5stedet i ulykker og katastrofer, og m\u00e5tte v\u00e6re den som bruker timesvis p\u00e5 s\u00e5rstell og akutt behandling.. Selve s\u00e5rene, sykdommene og behandlingen er ikke det som plager meg, for store s\u00e5r, blod og g\u00f8rr, det skremmer meg ikke. Men det som er s\u00e5 hjerteskj\u00e6rende er at vi ikke har muligheten til \u00e5 gi dem s\u00e5 god hjelp som de burde ha hatt. Sm\u00e5e, elendige bandasjer, d\u00e5rlig insulin, og mangel p\u00e5 medisiner. Prosedyrer som burde v\u00e6rt sterile blir gjort halvrent. Sykdommer som hadde krevd sykehusinnleggelse i Norge m\u00e5 vi pr\u00f8ve \u00e5 h\u00e5ndtere p\u00e5 v\u00e5r lille klinikk som best vi kan. Det er tungt. \u00c5 sl\u00e5 seg til ro med at man bare kan hjelpe til en viss grad, selv om det betyr at mennesker tilogmed d\u00f8r. Det strider mot alt inni meg.<\/p>\n

\"DSC_0211\"

P\u00e5 vei til jobb<\/p><\/div>\n

Og s\u00e5 er det jo alle barna med grusomme historier. Om hvordan fedrene har seksuelt misbrukt de, moren pr\u00f8vd \u00e5 kvele de, mishandlet de, og neglisjert de. Hvordan man kan unng\u00e5 \u00e5 bli knust av slike historier? Noen ganger er det nesten best \u00e5 ikke vite! Men \u00e5 dra hjem og late som ingenting er ikke aktuelt. Hjertet mitt er grepet for alltid. Det er ingen vei tilbake. Dette bibelverset f\u00f8lte jeg traff godt, det som er streket under med gult:<\/p>\n

\"IMG_2167\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Men s\u00e5 er\u00a0heldigvis ikke alt h\u00e5p ute. For det finnes En som helbreder mitt s\u00f8nderknuste hjerte. En som holder motet mitt oppe n\u00e5r alt er tungt. En som gir meg styrke og glede til \u00e5 elske mennesker i sin verste n\u00f8d. Men uten \u00e5 \u00f8se hjertet mitt ut foran Gud, og\u00a0gi alle byrdene mine til Ham, hadde jeg ikke holdt ut en dag til.\u00a0Kj\u00e6re Jesus, jeg er s\u00e5 avhengig av deg!<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>