{"id":4862,"date":"2014-07-23T07:43:13","date_gmt":"2014-07-23T06:43:13","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=4862"},"modified":"2014-07-22T21:46:56","modified_gmt":"2014-07-22T20:46:56","slug":"mamma-er-viktig","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=4862","title":{"rendered":"Hjertet mitt verker"},"content":{"rendered":"

Jeg tenkte jeg skulle dele noen tanker med dere som har kvernet i hodet mitt de siste par ukene.<\/p>\n

Jeg har n\u00e5 v\u00e6rt her i snart to m\u00e5neder. Jeg har s\u00e5 sm\u00e5tt blitt kjent med misjon\u00e6rene, den lokale staben og barna. Jeg har l\u00e6rt meg navna p\u00e5 noen av barna som jeg ser ofte. Jeg har l\u00e6rt meg endel ord p\u00e5 portugusisk, og greier \u00e5 holde en grunnleggende samtale. Jeg har behandlet og gitt medisinsk hjelp. Jeg har lekt s\u00e5 sm\u00e5tt med noen av barna, og jeg har s\u00f8rget for at mine barn har f\u00e5tt seg venner og blitt trygge og forn\u00f8yde her. Jeg har v\u00e6rt greit forn\u00f8yd med egen utvikling.<\/p>\n

Men s\u00e5 leste jeg en historie som en av mine kollegaer skrev p\u00e5 sin blogg for et par uker\u00a0siden. Hun er en sykepleierstudent fra Irland som har v\u00e6rt her\u00a0i tre m\u00e5neder og som reiser hjem om ei uke. Hun skrev om at det var en gutt som hadde f\u00e5tt vannkopper, og hun hadde tatt han med til isolasjonsrommet vi har. Han var rundt sju\/\u00e5tte \u00e5r, og f\u00f8lte seg skikkelig d\u00e5rlig. Hun hadde gitt ham smertestillende og et pledd, og var p\u00e5 tur ut d\u00f8ra for \u00e5 fortsette p\u00e5 den lange lista av gj\u00f8rem\u00e5l. S\u00e5 kaster hun et blikk p\u00e5 han og ser at leppa dirrer og t\u00e5rer renner stille ned ansiktet hans. Hjertet hennes knuser, og hun g\u00e5r og setter seg i senga og tar ham i fanget sitt og koser med ham. Han kr\u00f8ller seg sammen og slapper av. Det var en wake up call for meg. Tenk s\u00e5 ensom han m\u00e5 ha f\u00f8lt seg. S\u00e5 alene. Syk og d\u00e5rlig, og alene. Han satte nok pris p\u00e5 den kl\u00f8edempende salven, og smertestillende hun gav ham, men jeg er sikker p\u00e5 at for ham s\u00e5 var det som betydde mest den omsorgen. Det grep meg s\u00e5 utrolig mye. Den medisinske hjelpen jeg gir her er viktig – ja-, men det disse barna trenger mest av alt er kj\u00e6rlighet.<\/p>\n

S\u00e5 utrolig heldig jeg var som hadde en mamma som stelte og koste med meg da jeg hadde vannkopper. For et privilegium \u00e5 ha en mamma n\u00e5r man er syk. Joda, de har folk som passer p\u00e5 de her ogs\u00e5, men tenk deg \u00e5 dele en mamma med 30 andre. Det blir ikke s\u00e6rlig mye rom til overs for \u00e5 se den enkelte da. I tillegg s\u00e5 er de her bare to dager i slengen, f\u00f8r de har fri ifra deg i to dager..<\/p>\n

Stort sett ingen av disse barna kommer fra noen god og trygg familie (ellers hadde de ikke v\u00e6rt her), og det bare slo meg plutselig at de har aldri opplevd en ekte familie. En mor som passer p\u00e5 de og bysser og koser, eller en pappa som er trygg og god. Mange av de har ikke engang hatt en pappa. De har g\u00e5tt glipp av s\u00e5 utrolig mye. Det viktigste i en stabil grunnmur for et barns liv er trygge og tilstedev\u00e6rende foreldre. En mamma og en pappa.<\/p>\n

Jeg sitter og bysser Leo i b\u00e6resela p\u00e5 magen min n\u00e5, og jeg gr\u00e5ter av \u00e5 tenke p\u00e5 det. Han er s\u00e5 utrolig velsignet som har en mamma. N\u00e5r han er syk s\u00e5 er det ingen andre steder han helst vil v\u00e6re enn i mammas fang. Han finner s\u00e5 mye tr\u00f8st der. Tenk hvis han hadde m\u00e5ttet ligge i sprinkelsengen sin og vente p\u00e5 sin tur etter sju andre for \u00e5 bli plukket opp og tr\u00f8stet? Hjertet mitt verker.<\/p>\n

Jeg skulle s\u00e5 \u00f8nske at jeg kunne v\u00e6rt mammaen til de alle sammen. Jeg lengter etter \u00e5 ta hver og en av de i armene mine, bysse de og nusse de. Selv om jeg er takknemlig for at jeg kan f\u00e5 gj\u00f8re det i sm\u00e5e monn, s\u00e5 f\u00f8les det s\u00e5 lite. S\u00e5 altfor lite. Jeg vil ikke bare at de kan kjenne en mors kj\u00e6rlighet for noen minutter, men at de kan HA en mamma. Stakkars sm\u00e5! Jeg har g\u00e5tt og grunnet p\u00e5 disse tankene og b\u00e6rt denne byrden i hjertet mitt de siste ukene.
\nJeg vet ikke hva jeg kan gj\u00f8re? Jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 hjelpesl\u00f8s. Som en liten dr\u00e5pe i et kjempestort hav. N\u00f8den er s\u00e5 stor! Jeg pr\u00f8ver s\u00e5klart \u00e5 tenke at alle monner drar, osv, osv, men av og til s\u00e5 blir det overveldende for meg \u00e5 tenke p\u00e5. Av og til tenker jeg hvor mye enklere det hadde v\u00e6rt og sittet hjemme i Norge og lukket \u00f8ynene mine for alt det urettferdige som skjer. For det er mange offer av egne \u00f8nsker og begj\u00e6r som gj\u00f8res for \u00e5 v\u00e6re her, og det koster mye \u00e5 \u00e5pne opp hjertet sitt og greie \u00e5 elske. Men s\u00e5 vet jeg at det er s\u00e5 verdt det, selv om jeg ikke f\u00e5r hjulpet alle som jeg lengter etter. Jeg f\u00e5r ihvertfall bidratt litt.<\/p>\n

Jeg \u00f8nsker bare \u00e5 gj\u00f8re en forskjell. Jeg \u00f8nsker \u00e5 gi et barn et glimt av Guds kj\u00e6rlighet gjennom meg. \u00c5 gi dem en visshet og trygghet om at de er elsket. For det gj\u00f8r hele forskjellen!<\/p>\n

\"20140706-194321-71001213.jpg\"<\/a>

Ingenting tr\u00f8ster mer enn mammakos<\/p><\/div>\n

\"20140706-194320-71000853.jpg\"<\/a>

Mange blir tatt vare p\u00e5 av stores\u00f8sterene sine mens mamma er ute og jobber<\/p><\/div>\n

\"20140706-194321-71001052.jpg\"<\/a>

Da Leo hadde lungebetennelse og RS virus i februar. Vi har akkurat ei jente inne p\u00e5 sykehuset med lungebetennelse n\u00e5, og det skj\u00e6rer meg i hjertet at hun ikke har en mamma med seg!<\/p><\/div>\n

Del dette innlegget:<\/h3>