![\"20131127-223150.jpg\"](\"https:\/\/i2.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/20131127-223150.jpg?w=1080\")
<\/p>\nI noen \u00f8yeblikk f\u00f8ler jeg meg som en supermamma, en som klarer alt. N\u00e5r jeg sjonglerer en unge p\u00e5 hver arm i tillegg til et par b\u00e6reposer p\u00e5 tur ut av butikken. N\u00e5r jeg koser og stryker p\u00e5 en unge i hver armkrok som ikke vil noe annet enn \u00e5 v\u00e6re hos mamma, i mens jeg pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 at ett\u00e5ringen legger seg opp\u00e5 babyen i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme s\u00e5 n\u00e6rt meg som mulig. N\u00e5r jeg l\u00f8per mellom \u00e5 stappe inn smokken, lage mat, hjelpe ett\u00e5ringen med alt mulig, brette kl\u00e6r, bysse baby og rydde – samtidig. N\u00e5r jeg i tur og orden skifter bleie, kler p\u00e5, mater og leker, og har full kontroll p\u00e5 blide, forn\u00f8yde barn.<\/p>\n
<\/p>\n
Men s\u00e5 faller jeg raskt ned p\u00e5 jorda igjen n\u00e5r jeg f\u00f8ler jeg ikke strekker til og f\u00e5r dekt begge barnas behov i tide, eller ikke greier \u00e5 holde leiligheta ren og ryddig, er tr\u00f8tt og sliten og ikke er ajour med alt jeg trenger \u00e5 gj\u00f8re. Da skulle jeg inderlig \u00f8nske jeg hadde flere armer, flere timer i d\u00f8gnet og superkrefter. Men siden det er ganske urealistisk at det \u00f8nsket g\u00e5r i oppfyllelse til jul, s\u00e5 f\u00e5r jeg pr\u00f8ve \u00e5 bli flinkere til \u00e5 v\u00e6re effektiv og til \u00e5 prioritere bedre. Og sl\u00e5 meg til ro med at jeg ikke kan v\u00e6re supermenneske og ha full kontroll p\u00e5 alle omr\u00e5der til enhver tid.<\/p>\n
Noe som rykker h\u00f8yere og h\u00f8yere opp p\u00e5 gj\u00f8rem\u00e5lslista mi og som faktisk n\u00e5 begynner \u00e5 haste litt, er \u00e5 f\u00e5 avg\u00e5rde s\u00f8knaden v\u00e5r til Iris Ministries<\/a>, og s\u00f8ke om visum, i tillegg til \u00e5 n\u00f8ste opp i alt det praktiske og papirarbeidsbiten rundt reisen. Det er utrolig mye som trenger \u00e5 gj\u00f8res, og jeg har rett og slett ikke hatt overskudd eller tid til \u00e5 gjort noe med det i det siste, og har bare lukket \u00f8ynene og skj\u00f8vet det foran meg. S\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg pr\u00f8ve \u00e5 gire opp et par hakk s\u00e5 vi kan komme oss avg\u00e5rde til Mosambik snart!<\/p>\n Det merkes at vi bor lite og trangt, og det t\u00e6rer p\u00e5 oss alle. Heldigvis s\u00e5 er det kun f\u00e5 m\u00e5neder igjen, og det er det vi klamrer oss til;-) P\u00e5 tross av \u00a0at vi bor trangt og at det er veldig travelt s\u00e5 syns jeg overgangen fra ett til to barn har g\u00e5tt utrolig bra. Esther er fortsatt kun god og kj\u00e6rlig, og Leo er rolig og snill. Eller, han griner ikke, men helt stille er han sjelden. Han grynter, knirker og «br\u00e5ker» mye, og lager h\u00f8ylytte koselyder. En skikkelig barsk, brysk guttebaby!<\/p>\n Idag har vi v\u00e6rt p\u00e5 helsestasjonen hvor Leo har tatt sine to f\u00f8rste vaksiner. Siden vi skal reise til Afrika m\u00e5 han f\u00e5 vaksinasjonsprogrammet litt tidligere enn vanlig, i tillegg til \u00e5 ta Hepatitt B og BCG vaksine. De to sistnevnte fikk han idag, og jeg hadde selvsagt ikke gledet meg til dette, men det gikk over all forventning! Maks fem sekunder med gr\u00e5ting – jeg overdriver ikke!<\/em> – og s\u00e5 gryntet han litt bryskt og falt i s\u00f8vn. Jeg var helt satt ut over hvor fint han tok det. T\u00f8ffe, modige, l\u00f8veungen min!<3 Hele 5,1 kg og 58 cm lang var han blitt ogs\u00e5. Utrolig fascinerende hvor stor forskjell det kan v\u00e6re p\u00e5 to barn som mates med samme melka;-) Dette er en skikkelig plugg!<\/p>\n \u00a0I hjemmestrikket selebukse<\/a> (ovenfor), og hjemmestrikket vest<\/a> (nedenfor)<\/p>\n![\"20131127-221527.jpg\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/20131127-221527.jpg?resize=459%2C614\")
<\/a><\/p>\n
![\"20131127-221617.jpg\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/20131127-221617.jpg?resize=459%2C614\")
<\/a><\/p>\n