{"id":3519,"date":"2013-07-17T12:40:28","date_gmt":"2013-07-17T12:40:28","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=3519"},"modified":"2015-07-07T11:46:14","modified_gmt":"2015-07-07T10:46:14","slug":"livet-er-skjort-lev-det-mens-du-kan","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=3519","title":{"rendered":"Livet er skj\u00f8rt, lev det mens du kan!"},"content":{"rendered":"

I det siste er det flere omstendigheter rundt meg som har mint meg p\u00e5 hvor skj\u00f8rt og kort livet er. Man vet aldri hva som ligger bak neste sving, eller n\u00e5r livet her p\u00e5 jorda f\u00e5r en br\u00e5 slutt. Og det minner meg p\u00e5 hvor viktig det er \u00e5 ikke utsette ting man dr\u00f8mmer om eller lengter etter. Man m\u00e5 gripe sjansen mens man har den, f\u00f8r muligheten er borte. S\u00e5 klart er det noen ting man ikke kan gj\u00f8re umiddelbart pga \u00f8konomi, skolegang osv, men man kan sette seg m\u00e5l, og jobbe aktivt mot \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene, istedet for \u00e5 bare la m\u00e5nedene og \u00e5rene fly forbi og vente og se hva som skjer. For da vil som oftest ingenting skje! Du m\u00e5 selv ta skjebnen din i egne hender og bestem deg for hva du vil oppn\u00e5, og s\u00e5 ha fokus mot \u00e5 oppn\u00e5 det.<\/p>\n

Idag har jeg veldig lyst til \u00e5 reposte dette innlegget, som jeg f\u00f8rst skrev i februar, » Jeg vil leve, ikke bare overleve<\/a>«. Jeg syns det er like aktuelt fortsatt, og tror mange trenger denne lille oppvekkeren!:)<\/p>\n

 <\/p>\n

\n

\"\"<\/p>\n

Det er en ting jeg har lagt merke til i det siste som forundrer meg litt.<\/p>\n

N\u00e5r jeg forteller folk om planene v\u00e5re for \u00e5 flytte til Afrika s\u00e5 er hovedandelen av responsen at de sier de beundrer meg for \u00e5\u00a0t\u00f8rre<\/em>\u00a0\u00e5 gj\u00f8re det, at de skulle \u00f8nske at de selv\u00a0turte<\/em>\u00a0\u00e5 leve ut dr\u00f8mmene sine, ellerturte<\/em>\u00a0\u00e5 bryte opp i A4 livet.
\nFolk sier de er misunnelige p\u00e5 at jeg er s\u00e5 modig som de sier at jeg velger \u00e5 g\u00e5 etter dr\u00f8mmene mine, selv om det er s\u00e5 stort som \u00e5 flytte til Afrika. Og da tenker jeg \u201cSelvsagt! Hvorfor ikke? Hvorfor gj\u00f8r ikke\u00a0du<\/strong>\u00a0det? Pr\u00f8v da vel!\u201d<\/p>\n

For hva er poenget med \u00e5 ha dr\u00f8mmer om man ikke t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 etter de, tenker jeg? Hva slags liv er det om man ikke t\u00f8rr \u00e5 leve, og \u00e5 ta noen sjanser. Jeg vet at det er en veeldig klisj\u00e9frase; men man lever faktisk kun \u00e9n gang! S\u00e5 gj\u00f8r det meste ut av det livet du har! Jeg er mer redd for \u00e5 sitte som 70-80 \u00e5ring og se tilbake p\u00e5 livet mitt og tenke \u201cJeg skulle \u00f8nske at jeg gjorde det.. Jeg skulle \u00f8nske at jeg utfordret komfortsonen min litt mer.. Jeg skulle \u00f8nske at jeg reiste og opplevde mer..\u201d, enn \u00e5 hoppe i det ukjente og ihvertfall pr\u00f8ve!\u00a0For det er alltid en vei tilbake(som oftest). Man kan alltid ombestemme seg og returnere til det trygge dersom det du dr\u00f8mte om blir for skummelt eller ikke gikk som planlagt.<\/p>\n

Jeg tror mange ekteskapsbrudd skjer fordi folk er lei. Ikke n\u00f8dvendigvis av hverandre f\u00f8rst og fremst, men av omstendighetene. Av livet. Av alt. Man levet livet p\u00e5 cruisekontroll nesten. Livet suser forbi deg, og dagene, ukene og m\u00e5nedene flyr forbi. Mens du sitter i din lille hverdagsboble og plutselig innser at \u201coi, hvor ble tiden av?\u201d Og s\u00e5 er mulighetene borte. Det er min store skrekk. Jeg er livredd for \u00e5 bli for etablert og komfortabel her i Norge til at jeg greier \u00e5 flytte til Afrika. For jeg vil virkelig i det minste pr\u00f8ve! Om det ikke g\u00e5r som vi hadde tenkt og ender opp med \u00e5 flytte hjem igjen til Norge om noen \u00e5r, s\u00e5 ja okei, da er det greit. Vi har ihvertfall PR\u00d8VD!<\/p>\n

Jeg vil heller pr\u00f8ve og feile, enn \u00e5 ikke pr\u00f8ve fordi jeg er redd for \u00e5 feile!<\/strong><\/p>\n

For meg er det viktig \u00e5 ha m\u00e5l \u00e5 strekke meg etter. Noe som gj\u00f8r at fokuset mitt blir litt lengre frem og opp enn kun hverdagsliv og mas og kjas. Jeg kan bli veldig lei og av og til motl\u00f8s av \u00e5 f\u00f8le at ukene best\u00e5r mest av hverdager, og at de samme tingene skjer dag etter dag, og at tiden bare g\u00e5r.. Da er det godt \u00e5 huske p\u00e5 at jeg har et m\u00e5l. En dr\u00f8m. Noe st\u00f8rre \u00e5 leve for. Som n\u00e6rmer seg mer og mer for hver dag, og som stadig blir mer konkret og detaljert. For jeg vil LEVE, Ikke bare overleve. Jeg vil se tilbake p\u00e5 livet mitt som gammel med et smil om munnen fordi jeg s\u00f8kte ut dr\u00f8mmene mine, ikke med anger over at jeg ikke turte \u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n

Jeg m\u00e5 p\u00e5peke at jeg ikke mener at hverdagsliv, A4 jobb og rutiner ikke er meningsfylt, men at dersom du b\u00e6rer p\u00e5 en st\u00f8rre dr\u00f8m:\u00a0PR\u00d8V! V\u00c5G! T\u00d8RR!\u00a0<\/strong><\/p>\n

Hva om det viser seg \u00e5 v\u00e6re det beste valget du har tatt?<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n<\/div>\n

Del dette innlegget:<\/h3>