{"id":14456,"date":"2023-05-25T22:54:27","date_gmt":"2023-05-25T21:54:27","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=14456"},"modified":"2023-05-25T22:54:40","modified_gmt":"2023-05-25T21:54:40","slug":"ndoros-reise-mot-a-fa-besoksvisum","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=14456","title":{"rendered":"Ndoros reise mot \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8ksvisum"},"content":{"rendered":"\n

Etter over to \u00e5rs hard jobbing og intens st\u00e5-p\u00e5-vilje og stahet fra meg, var vi overlykkelige over \u00e5 endelig f\u00e5 bes\u00f8ksvisum til Ndoro slik at vi kunne reise til Norge!<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Som de fleste av dere vet; s\u00e5 har han bodd med oss de fire siste \u00e5rene, og vi har jobbet s\u00e5 hardt med \u00e5 f\u00e5 han til \u00e5 f\u00f8le seg som endel av familien. Etter \u00e5 ikke hatt en familie de f\u00f8rste sytten \u00e5rene av sitt liv f\u00f8ltes det for godt til \u00e5 v\u00e6re sant at vi \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re han v\u00e5r s\u00f8nn, og spesielt da ett\u00e5rsdagen for da han flyttet inn til oss n\u00e6rmet seg, slet han med mye frykt og usikkerhet, da han aldri hadde bodd noe sted lengre enn ett \u00e5r om gangen i hele sitt liv. Hans oppf\u00f8rsel var drevet av traumer, og et \u00f8nske om \u00e5 stenge hjertet sitt og beskytte seg fra \u00e5 bli s\u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Jo mer vi blir kjent med han, jo mer har vi forst\u00e5tt dybdene og ettervirkningene av omsorgssvikten og traumene han har g\u00e5tt gjennom, og tilknytningsforstyrrelsen og vanskene det har gitt han.<\/p>\n\n\n\n

Det har v\u00e6rt mange prosesser, vanskelige samtaler, konflikter, og t\u00e5rer. Men med tid, forst\u00e5else, t\u00e5lmodighet og kj\u00e6rlighet har vi skrelt vekk lag etter lag og knyttet et sterkt familieb\u00e5nd, og han f\u00f8lte seg endelig trygg i familierelasjonen v\u00e5r og stolte p\u00e5 at vi aldri kom til \u00e5 forlate han.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det har derfor v\u00e6rt s\u00e5 viktig for meg \u00e5 ha han med oss p\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste reise, og ikke etterlate han hjemme mens vi reiser med Esther, Leo og Sarah. Jeg hadde ikke lyst \u00e5 rippe opp s\u00e5ret av \u00e5 f\u00f8le han ikke er nok familie, eller ikke likestilt med de andre barna. Men \u00e5 f\u00e5 pass og visum til han viste seg \u00e5 v\u00e6re mye vanskeligere enn vi trodde, og det har krevd mye tid og innsats. Men jeg har nektet \u00e5 gi opp, og nektet \u00e5 reise uten han. I fjor takket vi tilogmed nei til en gratis reise til Mexico p\u00e5 et luksushotell for ferie og konferanse, fordi de ikke ville inkludere Ndoro i invitasjonen. Kjedelig, men et lett valg. Familie f\u00f8rst.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 f\u00e5 bes\u00f8ksvisum til Norge viste seg ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re mye vanskeligere enn vi hadde trodd. Vi s\u00f8kte i juni ifjor og h\u00e5pet \u00e5 reise hjem til jul. Det ble blankt avslag, da de mente det var for stor sjanse for at han som en ung, afrikansk gutt ikke kom til \u00e5 reise hjem igjen til Kenya etter endt bes\u00f8k. Vi klagde p\u00e5 avslaget umiddelbart, og la ved masse forklaringer p\u00e5 v\u00e5r familierelasjon og garanterte for hans hjemreise osv. Svartiden p\u00e5 anken \u00f8kte fra 6 mnd til 9 mnd, og vi ble lovet svar i mars. Vi fikk da fornyet h\u00e5p om at vi kunne reise hjem i april, til p\u00e5ske. Siden det er fire \u00e5r siden vi har v\u00e6rt i Norge, hadde vi f\u00e5tt beskjed fra Helfo at vi m\u00e5tte ha et Norgesopphold p\u00e5 tre mnd. Mars kom og nesten gikk, og p\u00e5 bursdagen hans 27 mars purret jeg p\u00e5, og fikk den skuffende beskjeden om at svartiden var \u00f8kt til 12 mnd og at vi ikke kunne forvente svar f\u00f8r juli.<\/p>\n\n\n\n

Etter noen timers betenkningstid bestemte jeg meg for \u00e5 trekke s\u00f8knaden, og heller legge inn ny s\u00f8knad. Vi hev oss rundt og brukte de to neste dagene p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ordnet forsikring, og alt av papirer vi beh\u00f8vde, og dro til Nairobi og s\u00f8kte p\u00e5 nytt til ambassaden. Vi holdt pusten de neste dagene. Vi visste at dersom de n\u00e5 sa nei igjen, var det ikke noen vits \u00e5 klage igjen, da m\u00e5tte vi godta avslaget og reise uten han.<\/p>\n\n\n\n

Onsdag 5 april, p\u00e5 pappas bursdag, fikk vi pakke i posten. Det var Ndoros pass. Jeg holdt pusten og kjente hjerteslagene hamre under huden da jeg nerv\u00f8st og med skjelvende fingre rev opp konvolutten. Jeg var livredd for et nytt avslag. \u00abDu har blitt innvilget Schengen visa\u2026.\u00bb jeg knakk sammen av lettelse og brast ut i hulkende gr\u00e5t. Endelig!<\/p>\n\n\n\n

Gleden i ansiktet hans da jeg fortalte han nyheten var ubeskrivelig. Han hadde forberedt seg p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere et avslag, som utallige ganger f\u00f8r i livet. Men Gud er god, og vi er s\u00e5 takknemlig!<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi hev oss rundt og bestilte billetter, og reiste seks dager senere. Vi har n\u00e5 v\u00e6rt i Norge i seks uker, og har seks uker igjen. Det har v\u00e6rt en ubeskrivelig reise, og jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 bl\u00e5se litt mer liv i bloggen og dele litt av eventyret v\u00e5rt med dere, og hvordan det har v\u00e6rt \u00e5 komme hit for Ndoro, og ogs\u00e5 for oss \u00e5 komme til Norge etter fire \u00e5r. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>