![\"\"](\"https:\/\/i1.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2021\/10\/FB_IMG_1631855052273.jpg\")
<\/a>Livet har alltid v\u00e6rt sv\u00e6rt travelt her, som sm\u00e5barnsforeldre og pionerer i et misjonsarbeid vi har startet fra scratch selv. Hvor vi bygger opp en misjonsbase, samtidig som vi driver en menighet, diverse bistandsprogram i landsbyen som inkluderer voksenoppl\u00e6ring, skolefadderprogram og ungdomsarbeid, og vi er firebarnsforeldre, i tillegg til at vi har fosterbarn og flere ungdommer som bor her p\u00e5 misjonsbasen v\u00e5r. I tillegg kommer utfordringene med at \u00e5 bo i et fremmed land er en byr\u00e5kratisk labyrint, som det er vanskelig \u00e5 man\u00f8vrere seg i, og som tar mye tid og penger. Daglig kommer naboer p\u00e5 d\u00f8ra og vil ha hjelp, r\u00e5d eller penger, og det er mye \u00e5 man\u00f8vrere, og dagene er knappe. <\/p>\n\n\n\n
Allerede i juni hadde vi det kjempetravelt med s\u00f8king om endring av styre i NGO, kj\u00f8ping av land, planlegging av byggeprosjekt, begynte \u00e5 jobbe med fornyelse av arbeidsvisums\u00f8knad, og fokus p\u00e5 ledertrening og bibelundervisning i menigheten. Vi holdt nettopp p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8rt inn materialer til \u00e5 bygge toalett p\u00e5 kirketomta. S\u00e5 ble plutselig pastor Peter syk i slutten av juni. Jeg var ogs\u00e5 mye syk i samme periode, og testet meg for covid tre ganger, alle ganger negativt. Peter derimot ble som dere kan lese i forrige blogginnlegg innlagt p\u00e5 sykehus i Mombasa med covid, og i tillegg til alle v\u00e5re egne arbeidsoppgaver, m\u00e5tte vi n\u00e5 plutselig h\u00e5ndtere hans arbeidsoppgaver i tillegg. De f\u00f8rste par dagene var det greit, for han var fortsatt bevisst, og dersom det var noe veldig viktig, kunne jeg ringe han. Men fort ble han bevisstl\u00f8s, lagt i koma, og jeg m\u00e5tte n\u00e5 plutselig finne ut av alt selv. Han hadde jo selvsagt ikke planlagt \u00e5 bli syk, s\u00e5 det var ingenting som var forberedt. Regnskap som var uferdig, avtaler med folk som ingen andre visste om, og oppf\u00f8lging som aldri ble gjort. Materialer og forbruksvarer som skulle kj\u00f8pes inn, og jeg m\u00e5tte n\u00e5 selv finne nummer til lastebil, dra i jernvarehandelen og finne ut av alt det praktiske. Kirkemedlemmer som vi fulgte opp som han hadde telefonnummer til, gikk n\u00e5 ukesvis uten tilsyn fordi jeg ikke hadde tid til \u00e5 ta meg av alt selv. Prosjektet Stig og Peter hadde med \u00e5 bes\u00f8ke alle kirkene i kirkesamfunnet vi samarbeider med ble islagt, med kun 2 av 15 menigheter igjen. <\/p>\n\n\n\n
<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\nVi kom oss gjennom den f\u00f8rste m\u00e5neden, samtidig som at jeg bes\u00f8kte Peter regelmessig i Mombasa, som l\u00e5 i kunstig koma. Jeg ble bindeleddet mellom sykehuset og familien, og hadde daglige telefonsamtaler til legene for \u00e5 f\u00e5 dagens m\u00e5linger av lungekapasitet. Den ble verre og verre, og vi visste at sjansen for \u00e5 overleve minket hver dag. <\/p>\n\n\n\n
Esther, Leo og Sarah startet i midten av juli 7 uker skoleferie, s\u00e5 de var hjemme oppi alt dette, helt til begynnelsen av september. F\u00f8rste uka av ferien deres fikk vi mulighet til \u00e5 ta 5 dager ferie i et feriehus en time nord for her, som var helt himmelsk. Selv om vi var i hyppig kontakt med sykehuset og Stig brukte en av feriedagene p\u00e5 6 t kj\u00f8retur for \u00e5 bes\u00f8ke Peter (siste gangen han var v\u00e5ken f\u00f8r han ble lagt p\u00e5 respirator), s\u00e5 hadde vi noen fantastiske dager sammen med v\u00e5re fire barn. Jeg lever for slike \u00f8yeblikk hvor vi kan bare v\u00e6re oss for en knapp stund. <\/p>\n\n\n\n
<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\nMens vi var p\u00e5 ferie, snakket vi om at Ndoros kne som han har strevd med i ett \u00e5r, hadde blitt gradvis verre, og uka etter booket jeg en legetime. I august ifjor tok vi en MR som viste delvis avrevet korsb\u00e5nd, men n\u00e5 hadde det blitt forverret til helt avrevet korsb\u00e5nd, og r\u00f8ket menisk p\u00e5 begge sider, og skadene var store. Legen var sjokkert over at han greide \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 foten. Operasjon ble planlagt for neste dag og etter 8 t venting p\u00e5 sykehuset, fikk han endelig gjennomf\u00f8rt operasjon. Dette ble starten p\u00e5 3 uker intens og krevende rehabiliteringsperiode, hvor han trengte mye hjelp og tilsyn, og jeg brukte sv\u00e6rt mye tid p\u00e5 \u00e5 ta meg av han. Alle i familien bidro, og selv om det var en utrolig vanskelig sesong, s\u00e5 var det fint \u00e5 f\u00f8le hvor mye vi trengte hverandre, og at jeg fikk vise han omsorg og ta meg av han, p\u00e5 en m\u00e5te som jeg aldri fikk muligheten til da han var liten, siden vi adopterte han som 17\u00e5ring. <\/p>\n\n\n\n
<\/a><\/a>Kun to dager etter operasjonen, var det full rulle med \u00e5 f\u00e5 skoleelever innskrevet p\u00e5 videreg\u00e5ende. Dette er en stor og tidkrevende prosess som Peter normalt sett har hjulpet meg med. N\u00e5 var jeg alene, og selv om jeg hadde et par ungdommer som hjalp meg, var det ingen andre som kunne h\u00e5ndtere skolepenger, innskriving, og masse andre praktiske ting. Jeg kj\u00f8rte fram og tilbake mellom internatskoler, Kilifi, og \u00e5 skynde meg hjem til Ndoro for medisinering og oppf\u00f8lging. I tillegg til \u00e5 ringe sykehuset i Mombasa og familiemedlemmer ang\u00e5ende Peter. <\/p>\n\n\n\n
<\/a><\/a>5 dager etter Ndoros operasjon, 4 august, mens jeg satt p\u00e5 rommet hans kl 20.50 p\u00e5 kvelden og pr\u00f8vde \u00e5 smertelindre og hjelpe han, fikk jeg telefon fra sykehuset. Peters lungekapasitet hadde g\u00e5tt fra vondt til verre, og de \u00f8nsket at noen kunne komme \u00e5 v\u00e6re med han. Jeg ringte kona som var h\u00f8ygravid, men hun hadde akkurat kommet hjem fra \u00e5 ha bes\u00f8kt han p\u00e5 formiddagen og \u00f8nsket ikke \u00e5 dra, s\u00e5 Stig hoppet i dusjen for \u00e5 gj\u00f8re seg klar. Ti minutter senere, 21.00 ringte jeg kona igjen og sa Stig g\u00e5r i bilen n\u00e5, men hun sa det var for sent. Hun hadde akkurat f\u00e5tt telefon om at hjertet hans hadde stoppet og de ikke fikk til \u00e5 gjenopplive han. Tiden sto stille et sekund. Det var ikke overraskende med tanke p\u00e5 hvor d\u00e5rlig han hadde v\u00e6rt, men likevel et sjokk. S\u00e5 uvirkelig at dette kunne skje. At han faktisk var borte, var helt uvirkelig. Og det er fortsatt helt uvirkelig. <\/p>\n\n\n\n
Han l\u00e5 p\u00e5 et privatsykehus, da kona hadde en forsikring som dekket opp til 1 million shilling, og de trodde aldri han skulle bli s\u00e5 lenge p\u00e5 sykehus. N\u00e5r tilstanden hans ble forverret ble det vanskelig \u00e5 ta han ut derifra, for det fantes ingen andre sykehus med respirator og god nok behandling. Men sykehusregningen steg og steg, og tilslutt endte den p\u00e5 uvirkelige 4,5 mill shilling som er 340,000 kr. Det tok en m\u00e5ned med innsamling og hardt arbeid for \u00e5 f\u00e5 samlet inn 187,000 kr, og etter at forsikringen dekket 75,000, godtok sykehuset endelig etter en m\u00e5ned \u00e5 avskrive det resterende bel\u00f8pet. S\u00e5 p\u00e5 dagen \u00e9n m\u00e5ned etter at han dro, fikk vi gravlagt ham. Det var en absurd og uvirkelig dag, men den fineste og mest \u00e6refulle begravelsen jeg har v\u00e6rt i. Stig talte, og jeg delte minneord. Peters enke var ikke der, da hun samme morgen f\u00f8dte deres f\u00f8rste s\u00f8nn, etter 5 jenter. <\/p>\n\n\n\n
<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\nEtter det har livet v\u00e6rt mer travelt enn noensinne. De to universitetsstudentene som hadde hjulpet meg i et par m\u00e5neder, dro videre p\u00e5 sine planlagte jobber i midten av august, og det har v\u00e6rt et strev \u00e5 bare f\u00e5 oversikt over alt Peter hjalp med, som ble etterlatt i et solid kaos. Fordi han var veldig travel, tok han ofte med seg kvitteringer og papirarbeid hjem, og s\u00e5 tok han skippertak innimellom. Rapporter og notater gjorde han ogs\u00e5 i skippertak, og han hadde viktige ting skrevet ned i stikkordsform p\u00e5 papirlapper i lomma, eller samlet hjemme i ei notatbok. Ingen av de notatene har vi greid \u00e5 finne i ettertid. Det var ogs\u00e5 masse viktig informasjon og ting \u00e5 huske p\u00e5 som han kun hadde i hodet, som n\u00e5 selvsagt er tapt. Kvitteringer mangler, regnskap er inkomplett, og jeg gruer meg til slutten av \u00e5ret n\u00e5r jeg vet at jeg m\u00e5 g\u00e5 gjennom alt og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 levert inn til skatteetaten i Kenya. Uoppdaterte lister p\u00e5 skoleelever vi sponser og avtaler med foreldre, gjorde at det ble mye forvirring og foreldre som kom p\u00e5 d\u00f8ra for \u00e5 finne ut hva som skjer. <\/p>\n\n\n\n
Allerede i juli bestemte Stig seg for \u00e5 fortsette med prosjektet han og Peter hadde planlagt om \u00e5 bygge toalett p\u00e5 kirketomta, og via en venn fikk vi tak i en ny murmester som snakket engelsk, da alle vi hadde jobbet med tidligere kun snakket swahili og var selvl\u00e6rte murere som ikke var selvstendige i arbeidet sitt. Vi var veldig forn\u00f8yd med denne nye mureren som b\u00e5de var selvstendig og hadde gode ideer, og da vi i september fant ut at vi var n\u00f8dt til \u00e5 begynne bygging igjen p\u00e5 gjesteseksjonen, ansatte vi han igjen. Vi m\u00e5tte n\u00e5 f\u00e5 tak i arbeiderne vi hadde jobbet med tidligere selv, f\u00e5 tak i sand, stein og sement, og gj\u00f8re alt av planlegging selv. I tillegg har vi hatt store problemer med lekkasjer p\u00e5 vannr\u00f8r p\u00e5 grunn av at tidligere r\u00f8rleggere har gjort d\u00e5rlig jobb, s\u00e5 Stig har m\u00e5ttet gjort mye problems\u00f8king og fiksing selv. Det har v\u00e6rt intenst, men samtidig s\u00e5 er jeg takknemlig over at byggeprossessen har g\u00e5tt veldig problemfritt s\u00e5 langt, og vi er veldig forn\u00f8yd med arbeidslaget vi har, og framgangen. Men det er altoppslukende og tidkrevende, og det g\u00e5r hardt utover kapasiteten v\u00e5r p\u00e5 andre ting – som blant annet \u00e5 skrive nyhetsbrev! <\/p>\n\n\n\n
<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\nVi fikk det travelt med \u00e5 bygge de resterende rommene p\u00e5 gjesteseksjonen, fordi i begynnelsen av januar f\u00e5r vi forsterkninger her p\u00e5 misjonsbasen v\u00e5r! 2 januar kommer Tonje og Andreas Fjellvang flyttende for ett \u00e5r med deres to barn, og i februar kommer Eimund og Cassie Skj\u00e6ret og deres da nyf\u00f8dte s\u00f8nn etter. Det gleder vi oss enormt mye til! Det blir veldig godt med flere i teamet v\u00e5rt, og ikke minst fellesskapet med gode venner. I tillegg f\u00e5r vi \u00e5tte stykker fra Ungdom i Oppdrag p\u00e5 10 ukers teamtur fra januar til mars! Det blir utrolig g\u00f8y! Vi h\u00e5per at vi f\u00e5r til \u00e5 bli ferdig med de to tiltenkte sovesalene f\u00f8r det slik at de slipper \u00e5 sove i telt eller p\u00e5 madrasser p\u00e5 takterassen. <\/p>\n\n\n\n
<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\nTing er ganske kaotisk og overveldende med byr\u00e5kratiske ting som s\u00f8knader, visum som utgikk i september, endring av styre i NGO og diverse annet som er vanskelig \u00e5 navigere seg i. Samtidig som vi er fullt opptatt med bygging og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 pengene til \u00e5 strekke til. Flere ganger i uka kommer ogs\u00e5 m\u00f8dre p\u00e5 d\u00f8ra og sp\u00f8r om hjelp til skolepenger, og jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 implementert bedre rutiner for oppf\u00f8lging og dokumentering, som har falt litt mellom stolene etter at Peter gikk vekk. Det er nok \u00e5 henge fingrene i. Samtidig s\u00e5 har vi fortsatt huset fullt av ungdommer som kommer for leksehjelp, og s\u00f8ndagsgudstjenester hver uke. Vi gleder oss til vi blir flere ledere her, og det er mulig \u00e5 starte opp med bibelgrupper og ungdomsarbeid igjen, for det har vi n\u00e5 m\u00e5tte legge ned. Vi m\u00e5tte bare innse at vi greier ikke alt bare oss to.<\/p>\n\n\n\n