{"id":13690,"date":"2021-06-24T10:53:39","date_gmt":"2021-06-24T09:53:39","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=13690"},"modified":"2021-06-24T11:05:03","modified_gmt":"2021-06-24T10:05:03","slug":"ndoros-reise-fra-foreldrelos-til-pastorsonn","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=13690","title":{"rendered":"Ndoros reise; Fra foreldrel\u00f8s til pastors\u00f8nn"},"content":{"rendered":"\n

De fleste av dere har f\u00e5tt med dere at vi har en adoptivs\u00f8nn p\u00e5 20 \u00e5r. Idag \u00f8nsket jeg \u00e5 fortelle dere litt av hans historie for \u00e5 la dere bli bedre kjent med han. Det er en lang historie, men jeg tror likevel at du kommer til \u00e5 sette pris p\u00e5 den. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hans mor ble gravid med ham etter et tilfeldig m\u00f8te, og fortalte aldri familien sin hvem faren var. Hun reiste til deres bestemor i bushen da hun var gravid og f\u00f8dte der, og kom tilbake da han var rundt et \u00e5r. Hun fant seg fort en ny mann, og sammen fikk de en datter. Men f\u00f8r Ndoro fylte 3 \u00e5r, d\u00f8de b\u00e5de s\u00f8ster og mor, av uklare omstendigheter. Ikke lang tid etter d\u00f8de ogs\u00e5 stefaren, og han ble etterlatt alene. Ingen vet n\u00f8yaktig hvor gammel han var, fordi ingen var der da han ble f\u00f8dt, mora ordnet aldri f\u00f8dselsattest til han, og etter at mora d\u00f8de, ble han sendt fram og tilbake til forskjellige slektninger, og ingen brydde seg om \u00e5 finne ut hvor gammel han var.<\/p>\n\n\n\n

Hans tanter og onkler var ogs\u00e5 fattige, og hadde nok med \u00e5 br\u00f8df\u00f8 sine egne barn. \u00c5 gi han et sted \u00e5 sove var \u00e9n ting, for de kunne alltid skvise en ekstra sm\u00e5unge p\u00e5 madrassen, men \u00e5 gi han mat, var verre. En periode ble han sendt til bestefaren sin, og hans tre koner, men de behandlet han ikke bra. Av bestefarens n\u00e5de, fikk han sove p\u00e5 gulvet p\u00e5 rommet hans. P\u00e5 blader av banantr\u00e6r, det samme du ser p\u00e5 tradisjonelle afrikanske hytter. Han hadde f\u00f8ttene fulle av jiggers – larver, men ingen brydde seg om han nok til \u00e5 fjerne de fra de stakkars f\u00f8ttene hans, f\u00f8r de hadde spist opp store deler av kj\u00f8ttet p\u00e5 t\u00e6rne hans. Til dags dato har han arr av dette. <\/p>\n\n\n\n

Morens tvillings\u00f8ster kom for \u00e5 hente han derifra da hun s\u00e5 hvor d\u00e5rlige de behandlet han, men hun kunne ikke ta han til seg, fordi mannen hennes nektet. Men hun fikk arrangert at han fikk sovet hos noen slektninger.<\/p>\n\n\n\n

Da han bodde hos de diverse tantene og onklene, var det veldig vanlig at da det n\u00e6rmet seg middagstid, ville han bli sendt p\u00e5 et \u00e6rend langt vekk, og da han var kommet tilbake, ville maten v\u00e6rt spist opp og ingenting igjen for han. Andre ganger kunne tanta jage han ut av huset, og l\u00e5se d\u00f8ra mens de spiste, og han m\u00e5tte sitte i regnet utenfor huset og kjenne lukten av maten og gr\u00e5te av sult. Andre ganger ville han f\u00e5 beskjed om at de ikke hadde mat for han, men at han kunne pr\u00f8ve \u00e5 g\u00e5 til ei annen tante, som bodde flere kilometer unna. Da han p\u00e5 tom mage hadde g\u00e5tt dit, ville han oppdage at ogs\u00e5 den tanta hadde ikke noe mat for han, s\u00e5 han m\u00e5tte g\u00e5 hele veien tilbake igjen. Det er hjerteskj\u00e6rende og tenke p\u00e5 at han har blitt behandlet slik, og de fleste som leser dette tenker sikkert at dette g\u00e5r ikke ann, folk kan ikke v\u00e6re s\u00e5 ondskapsfulle! – Men jo, det kan de…<\/p>\n\n\n\n

Fra han var 6-7 \u00e5r gammel, var han n\u00f8dt til \u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 br\u00f8df\u00f8 seg selv p\u00e5. Han gikk fra hus til hus og tilbydde seg \u00e5 g\u00e5 til br\u00f8nnen og hente vann for de for \u00e5 tjene en krone, eller g\u00e5 i skogen og samle brennved. Noen ganger forbarmet kvinner som solgte mat seg over han og gav han rester etter kundene. Han fant seg str\u00f8jobber her og der, og fra han var 12 \u00e5r gammel jobbet han p\u00e5 sj\u00f8en som fisker. Han ville fiske p\u00e5 natterstid, og s\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen p\u00e5 dagtid. Han ville ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 jobbe p\u00e5 byggeplasser, og l\u00e6rte seg b\u00e5de \u00e5 jobbe med sement og stein. Han fikk lov \u00e5 bo hos forskjellige slektninger og venner i bytte mot at han fors\u00f8rget fisk og mat p\u00e5 bordet. Hvis fiske gikk d\u00e5rlig, eller han ikke greide \u00e5 tjene penger, hev de han ut. Han ble derfor aldri boende p\u00e5 et sted mer enn ett \u00e5r, ofte ikke mer enn noen f\u00e5 m\u00e5neder av gangen. S\u00e5 ville en ny venn forbarme seg over han og ta han med seg hjem, og han fikk bo der en kort periode.<\/p>\n\n\n\n

Han begynte ikke p\u00e5 skole f\u00f8r han var rundt 8 \u00e5r, fordi ingen brydde seg nok til \u00e5 ta han til skolen. Ingen visste alderen hans, s\u00e5 de bare gjettet og la p\u00e5 et par \u00e5r slik at han kunne hoppe rett inn i 3.klasse, for \u00e5 spare penger. Da han skulle registrereres for eksamen p\u00e5 grunnskolen, var det obligatorisk med f\u00f8dselsattest. Dette har han selvsagt ikke, s\u00e5 tanta og onkelen som han da bodde hos, gjorde som de fleste her gj\u00f8r, og lagde et falskt f\u00f8dselsattest. Det er skrekkelig enkelt \u00e5 lure myndighetene her, og veldig normalt. For et lite bel\u00f8p rett i lomma p\u00e5 landsbyh\u00f8vdingen fikk de en stemplet erkl\u00e6ring p\u00e5 at han var deres s\u00f8nn, som de leverte inn til myndighetene, og han fikk dermed f\u00f8dselsattest hvor det st\u00e5r at han er to \u00e5r eldre enn det han hele livet har trodd han er, og at tanta og onkelen er foreldrene hans. Som betyr at p\u00e5 papiret er han ikke foreldrel\u00f8s. <\/p>\n\n\n\n

Etterhvert som han ble eldre ble det ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 finne noe sted \u00e5 sove. Fra han var ten\u00e5ring bodde han mest hos venner, noen m\u00e5neder her og noen m\u00e5neder der. Han sov som oftest ute p\u00e5 ei matte under et tak, og fikk bo hos vennene s\u00e5 lenge han betalte for seg. <\/p>\n\n\n\n

Et stort svik som han ikke visste om da, var at en av slektningene, som han hele tiden har trodd har v\u00e6rt hans n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende, og den som oppriktig brydde seg om han; eneste problemet var at hun var fattig selv; mottok st\u00f8tte som var tiltenkt Ndoro fra han var liten. Han var med i diverse fadderordninger, blant annet gjennom Plan i samarbeid med myndighetene, og til den dagen han fylte 18 skulle han f\u00e5tt 350 kr m\u00e5nedlig for skoleutgifter og mat. Han har aldri sett en krone av de pengene. Alt har g\u00e5tt i lomma p\u00e5 slektningen. Det var ikke f\u00f8r jeg begynte \u00e5 g\u00e5 papirene hans i s\u00f8mmene, fordi jeg \u00f8nsket \u00e5 se om vi kunne endre f\u00f8dselsattesten hans slik at vi kunne juridisk adoptere han, at han l\u00e6rte dette. <\/p>\n\n\n\n

Det var bittert \u00e5 l\u00e6re at slektningen har mottatt penger som var tiltenkt han, mens han har m\u00e5tte jobbe beinhardt for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d til skolepenger og mat, og har gr\u00e5tt seg i s\u00f8vn av sult flere ganger enn han kan huske. <\/p>\n\n\n\n

Da vi m\u00f8tte han i oktober 2018, hadde jeg allerede sett han i gatene flere ganger. En stille, sjenert gutt som alltid gikk alene. Men det var noe med han som jeg f\u00f8lte meg dratt til. Jeg spurte ei av damene i menigheten engang om hun kjente han, og hun sa bare «ay, han har hatt et veldig vanskelig liv». Plutselig en dag, mens vi hadde v\u00e5r ukentlige Singstar\/filmkveld p\u00e5 storskjerm ute i hagen v\u00e5r med ungdommene, kom han inn og stilte seg bakerst bak et tre. Jeg hilste p\u00e5 han og \u00f8nsket ham velkommen. Med en gang f\u00f8lte jeg at det var noe med han som var spesielt. Etter det kom han flere ganger, men holdt seg alltid sjenert i bakgrunnen. En m\u00e5neds tid senere n\u00e5r Per Kristian Fjellvang kom ned og skulle sette sammen et arbeidslag for \u00e5 lage en vei, sa jeg til Sirya at jeg ville han skulle sp\u00f8rre Ndoro om \u00e5 bli med. Han ble s\u00e5 utrolig glad. Per Kristian b\u00e5de kj\u00f8pte kl\u00e6r til han og Sirya, og de spiste lunsj hjemme hos oss hver dag mens de jobbet p\u00e5 veien. Etter det kom han p\u00e5 morgenb\u00f8nnem\u00f8tene v\u00e5re noen ganger. Jeg merket fort at han hadde et veldig \u00e5pent og s\u00f8kende hjerte, og han var veldig ivrig etter \u00e5 komme tilbake p\u00e5 skolebenken. Han hadde v\u00e6rt borte fra skolen i over ett \u00e5r, etter at det ble for vanskelig \u00e5 fiske p\u00e5 natterstid og s\u00e5 g\u00e5 6 km til skolen p\u00e5 morgenen. Derfor hadde han ikke r\u00e5d til skolepenger, og ble jaget vekk.<\/p>\n\n\n\n

Vi bestemte at vi skulle sende han tilbake p\u00e5 skolen i januar, men f\u00f8r vi rakk det, brakk han ankelen. Juleaften 2018. Jeg hjalp han med penger for \u00e5 ta r\u00f8ntgen og han fikk behandling hos lokal lege, men han ble feilbehandlet, og det endte opp med at jeg tok han til Mombasa til spesialist. Dette endte med flere oppf\u00f8lgingsturer, og mange lange bilturer sammen hvor vi fikk bli bedre kjent. Han var s\u00e5 utrolig takknemlig og ydmyk over \u00e5 f\u00f8le at noen viste han kj\u00e6rlighet og brydde seg om han for f\u00f8rste gang. Han ble ogs\u00e5 etter et par m\u00e5neder kristen, etter \u00e5 ha v\u00e6rt muslim hele sitt liv. Lang historie kort; han fikk fort en stor plass i hjertet mitt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Romjula 2018 hadde de en fotballcup, det var p\u00e5 trening f\u00f8r finalen at Ndoro brakk ankelen. Laget han var kaptein for vant likevel! Sirya som ogs\u00e5 bor med oss, til venstre<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

I februar hentet jeg han p\u00e5 internatskolen for \u00e5 dra til Mombasa p\u00e5 oppf\u00f8lging tidlig neste dag. Da han dro «hjem» til hvor han hadde bodd f\u00f8r han dro p\u00e5 skole i januar, (han sov p\u00e5 ei matte ute under et lite tak, mens han hadde sine f\u00e5 eiendeler i en plastikkpose inne i huset til tanta), fikk han h\u00f8re at han ikke var velkommen lenger, fordi han n\u00e5 var p\u00e5 skole og ikke jobbet for \u00e5 bidra til husholdningen. Jeg inviterte han da til \u00e5 sove hos oss den natta. Det ble til at neste gang de var hjemme fra skolen sov han hos oss igjen, og siden da bodde han hos oss. I mars var de hjemme ei langhelg fra skolen, og da overrasket jeg han med hans livs f\u00f8rste bursdagsfeiring. Han ble utrolig ukomfortabel og flau, men ble ogs\u00e5 veldig r\u00f8rt og glad. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Det tok ikke mange dagene etter at han ble friskmeldt med ankelen i april, at han igjen begynte \u00e5 bli syk. Denne gangen viste det seg \u00e5 v\u00e6re tuberkulose. Dette har sannsynligvis ligget latent i kroppen hans i \u00e5resvis. Han ble ganske s\u00e5 syk, og var hjemme fra skolen i flere m\u00e5neder. Det krevde mye oppf\u00f8lging, medisiner og sykehusbes\u00f8k. Dette var surt for han, da han nettopp hadde begynt p\u00e5 igjen p\u00e5 skolen, men samtidig var det en utrolig verdifull tid for oss. Jeg brukte mye tid med han (kombinert med Rita som da var kreftsyk og jeg ogs\u00e5 tok meg av), og vi fikk en mulighet til \u00e5 bli kjent og jobbe med s\u00e5r og traumer fra barndommen som vi aldri hadde f\u00e5tt gjort dersom han hadde v\u00e6rt p\u00e5 internatskole. Han hadde ogs\u00e5 mye familiedrama og vanskelige slektninger, og det var vanskelig for han \u00e5 tro p\u00e5 at vi ikke ville kaste han ut, som alle andre hadde gjort. Men med betingelsesl\u00f8s kj\u00e6rlighet, tillit og stabilitet, l\u00e6rte han seg fort at vi var til \u00e5 stole p\u00e5 og oppriktig brydde oss om han. Ett\u00e5rsdagen for da han flyttet inn hos oss var en stor milep\u00e6l for han. Han \u00e5pnet seg opp, og kombinert med all sykdommen og alle utfordringene jeg hjalp han med, f\u00f8lte jeg meg veldig knyttet til han, og f\u00f8lte fort p\u00e5 en enorm morskj\u00e6rlighet for han. <\/p>\n\n\n\n

Det har alltid v\u00e6rt et spesielt b\u00e5nd mellom oss to etter det. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Vi hadde p\u00e5 denne tiden totalt fire ungdommer som bodde hos oss. De tre andre hadde foreldre, men p\u00e5 grunn av forskjellige omstendigheter kunne de ikke bo hjemme, og vi tilb\u00f8d de \u00e5 bo hos oss mens vi utdannet de. Men Ndoro var den eneste av de som ikke hadde egen familie, og i juli sa vi at vi \u00f8nsket \u00e5 adoptere han, og at han kunne fullt og helt bli v\u00e5r s\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 grunn av at den falske f\u00f8dselsattesten hans sier han ikke er foreldrel\u00f8s, og at han er f\u00f8dt i 1999, kan vi ikke juridisk adoptere han. Det er uansett nesten tiln\u00e6rmet umulig \u00e5 adoptere fra Kenya, med mindre du er en statsborger, og barnet ikke har noen levende slektninger. Men vi har skrevet erkl\u00e6ring med advokat og testamente, og i v\u00e5re \u00f8yne er han v\u00e5r s\u00f8nn.<\/strong><\/em> Esther, Leo og Sarah elsker han og ser p\u00e5 han som storebror, og behandler han deretter. Han har eget rom i huset v\u00e5rt, og er et fullverdig medlem av familien v\u00e5r. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Det har ikke v\u00e6rt en enkel reise; han har mye bagasje i sekken, og kommer fra en helt annen kultur og bakgrunn enn oss. Men med en dyp kj\u00e6rlighet for hverandre, har han vokst enormt, og vi har vokst som familie. Dette sitatet er virkelig sant:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Adopsjon er et nydelig bilde p\u00e5 gjenopprettelse. Det er evangeliet hjemme hos meg. <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er veldig beskrivende. Denne reisen har l\u00e6rt meg s\u00e5 mye om Gud og om meg selv. Det er en enorm \u00e6re \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 v\u00e6re mor for en ten\u00e5ring som aldri har hatt en mor f\u00f8r, og som har g\u00e5tt gjennom s\u00e5 mye vondt. \u00c5 f\u00e5 v\u00e6re mamma for en som har dr\u00f8mt om en mamma hele livet. \u00c5 f\u00e5 p\u00e5 en s\u00e5 praktisk og tydelig bokstavelig m\u00e5te forandre livet hans. Samtidig er det veldig vanskelig, og jeg forst\u00e5r mer hvor st\u00f8dig, dyp og grensel\u00f8s en foreldres kj\u00e6rlighet m\u00e5 v\u00e6re. For ikke \u00e5 nevne bare det \u00e5 hoppe rett fra at eldstemann er 7 \u00e5r, til at eldstemann er 18! \u00c5 v\u00e6re ten\u00e5ringsforeldre er noe helt annet enn sm\u00e5barn, og det er ekstra utfordrende n\u00e5r du ikke har f\u00e5tt v\u00e6re med \u00e5 forme de fra de var sm\u00e5, men hopper inn i rollen med en atten\u00e5ring man vet ingenting om, eller hva han har g\u00e5tt gjennom.<\/p>\n\n\n\n

Han slo seg aldri til ro p\u00e5 internatskolen. Han var hyppig syk, og jeg dro ukentlig for \u00e5 bes\u00f8ke han. Han hadde mages\u00e5r og ettervirkninger av tuberkulosen. P\u00e5f\u00f8lgende skole\u00e5r flyttet vi han til den lokale videreg\u00e5ende skolen her i Majajani, slik at han kunne bo hjemme og f\u00e5 bedre kosthold og oppf\u00f8lging enn det de f\u00e5r p\u00e5 internatskolen. Og ikke minst, at han kunne f\u00e5 v\u00e6re n\u00e6r familien han hadde dr\u00f8mt om hele livet, som han endelig nettopp hadde f\u00e5tt. Han trives godt, og har umiddelbart blitt kjent som en av de beste elevene, b\u00e5de akademisk og sosialt, og f\u00e5r mye skryt for hans moraler og integritet. Det er ikke mange rettferdige, moralske, \u00e5ndelige ungdommer her, og han er et godt forbilde, med hvor forvandlet han er blitt etter \u00e5 ha blitt frelst. Han har allerede begynt \u00e5 holde andakter p\u00e5 skoler, og blitt leder i en nyoppstartet klubb de kaller «Integrity club» som skal jobbe for \u00e5 heve integritet og moralsk standard p\u00e5 skolen. Og ikke minst s\u00e5 er han superglad for \u00e5 komme hjem hver dag til familien sin, og f\u00e5 bruke kveldene og helgene sammen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Vi er s\u00e5 stolte over han, og selv om vi stadig jobber med ettervirkninger av en lang barndom uten voksne til \u00e5 veilede og rettlede han, og uten kj\u00e6rlige foreldre til \u00e5 gi han en trygg base, s\u00e5 har Gud gjort utrolig mye i han, og gjenopprettet mye. Det er en enorm \u00e6re \u00e5 v\u00e6re foreldrene hans. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n

I september begynte vi \u00e5 jobbe med \u00e5 f\u00e5 pass til han, slik at vi kunne ta han med oss hjem til Norge i sommer. Vi har b\u00e5de to bryllup og konfirmasjon i familien, og vi \u00f8nsket \u00e5 ta med s\u00f8nnen v\u00e5r hjem og la han m\u00f8te storfamilien, og la de m\u00f8te han. Men \u00e5 f\u00e5 pass for han har v\u00e6rt en vanskelig og komplisert prosess, siden han kommer fra et fylke som best\u00e5r av 99% muslimer og han har muslimsk navn. Han skal n\u00e5 gjennomg\u00e5 en etterforskning for \u00e5 bevise at han er etnisk kenyansk, fordi landet har en historie av av at spesielt somaliere utnytter det korrupte systemet ved \u00e5 f\u00e5 seg falske pass som kenyanere, og deretter drive terror og andre lumske ting. Derfor er de veldig strenge p\u00e5 folk fra kysten, og med islamske navn. Uheldigvis rammet dette v\u00e5r s\u00f8nn, og n\u00e5 ber vi om at vi skal f\u00e5 godkjent denne prosessen… Som er forventet \u00e5 ta over ett \u00e5r og veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 til uten \u00e5 betale korrupsjon.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 ble Norgesturen v\u00e5r avlyst i sommer uansett p\u00e5 grunn av korona, men vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 det til april neste \u00e5r. Da h\u00e5per vi s\u00e5 inderlig at vi kan ta med alle v\u00e5re fire barn hjem. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Jeg h\u00e5per dere satte pris p\u00e5 \u00e5 bli bedre kjent med s\u00f8nnen v\u00e5r, og har f\u00e5tt et bedre bilde av hvem han er og hvor han kommer fra, og for en sterk historie han har. Fra foreldrel\u00f8s til pastors\u00f8nn. Takk Jesus.<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>