{"id":13421,"date":"2020-09-15T11:01:01","date_gmt":"2020-09-15T10:01:01","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=13421"},"modified":"2020-09-15T11:08:02","modified_gmt":"2020-09-15T10:08:02","slug":"13421","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=13421","title":{"rendered":"Nytt kapittel i v\u00e5r trofaste venn Wasis liv"},"content":{"rendered":"\n

Jeg har mange utkast i arkivet mitt, av blogginnlegg jeg har begynt p\u00e5, men ikke gjort ferdig. Tiden strekker ikke til, og ofte s\u00e5 flyter ikke ordene like lett. Men det er mye jeg har lyst \u00e5 oppdatere dere om, spesielt for dere som ikke f\u00f8lger oss p\u00e5 Facebook og Instagram. Om konteiner, utdeling av fotballsko, historier fra nabolaget v\u00e5rt og mye mer…

Men idag har jeg behov for \u00e5 skrive om det som ligger meg p\u00e5 hjertet, som opptar tanke og sinn disse dagene.

Og det er tanker om min gode venn Wasi og hennes barn. Tanker om kj\u00e6rlighet. Trofasthet. Ekte vennskap. Feste blikket p\u00e5 fremtid og h\u00e5p midt i sorg og h\u00e5pl\u00f8shet. Kj\u00e6rlighet i praksis.

Jeg vil fortelle om min venns historie. Dette gj\u00f8r jeg med hennes velsignelse. Med hensikt \u00e5 dele en av de sterkeste historiene jeg vet om hvordan Gud kan forvandle et liv og l\u00f8fte noen opp fra h\u00e5pl\u00f8shet og lidelse, og bringe tr\u00f8st og h\u00e5p i de vanskeligste omstendigheter. Og ogs\u00e5 for \u00e5 be om hjelp, som jeg kommer tilbake til senere. Dersom du syns dette blir for langt \u00e5 lese, s\u00e5 kan du skrolle til nederst i innlegget, hvor jeg gir en kjapp oppsummering om veien framover.

Wasi ble f\u00f8dt inn i en fattig familie, hvor hun gjennom oppveksten var mye syk og bl\u00f8dde mye neseblod. Den tradisjonelle behandlingen for det her er \u00e5 gi de tobakk for \u00e5 stoppe bl\u00f8dningen. Wasi ble dermed vant med \u00e5 bruke tyggetobakk flere ganger i uka siden hun var 6-7 \u00e5r gammel. Som de fleste andre i hennes generasjon s\u00e5 ikke foreldrene hennes noe behov for at hun skulle f\u00e5 skolegang, og da hun var 15 \u00e5r gammel ble hun giftet vekk til en 30 \u00e5r eldre muslimsk mann. Han hadde g\u00e5tt gjennom sine vanskeligheter da han var ung, De fikk fort barn, og har idag 7 barn i alderen 19- 2 \u00e5r. Minstemann Samuel fyller tre \u00e5r neste m\u00e5ned.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Familiebilde fra november 2017<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Selv om det ikke er uvanlig \u00e5 v\u00e6re analfabet her, blir du sett veldig ned p\u00e5, og ansett som nederst p\u00e5 rangstigen. Tilogmed p\u00e5 avgj\u00f8relser om eget liv blir du ikke r\u00e5df\u00f8rt. Du skal bli sett og ikke h\u00f8rt. Selv om mannen din drikker bort alle matpengene p\u00e5 alkohol, s\u00e5 blir du sl\u00e5tt om du pr\u00f8ver \u00e5 si noe. Dette var ekteskapet og livet Wasi hadde. Fysisk og psykisk mishandling i alle \u00e5r. Sett ned p\u00e5 og h\u00e5net av naboer og slektninger.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Da vi kom til Kilifi for fire \u00e5r siden var Wasi en av de f\u00f8rste vi m\u00f8tte da vi begynte \u00e5 samles ved s\u00f8ppeldynga. Hun kom sammen med et par naboer som var de n\u00e6rmeste naboene til s\u00f8ppeldynga. Hun var fryktelig tynn og nedtrykt. Deprimert og full av mages\u00e5r p\u00e5 grunn av stress og bekymringer. De hadde seks barn, men kun to gikk p\u00e5 skole fordi de ikke hadde penger. Mannen var fisker, men brukte pengene p\u00e5 narkotika. Hun fortalte at hun brukte nesten hver dag \u00e5 st\u00e5 opp i 3-4 tiden om morgenen kun for \u00e5 sitte p\u00e5 en krakk utenfor huset i m\u00f8rket et par timer og gr\u00e5te f\u00f8r resten av huset v\u00e5knet…<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Hun ble raskt en god venn, ikke minst fordi barna v\u00e5re var p\u00e5 samme alder og lekte godt sammen. Hun ble min st\u00f8rste motivasjon for \u00e5 l\u00e6re swahili, fordi jeg \u00f8nsket \u00e5 kunne snakke med henne uten tolk. De rundt henne ble sv\u00e6rt forundret over at jeg valgte meg henne, av alle, som venn. <\/p>\n\n\n\n

De siste fire \u00e5rene har vi levd som naboer og n\u00e6re venner. Knyttet hjerter og familie sammen. Barna v\u00e5re er bestevenner og uadskillelige, og jeg elsker barna hennes som mine egne, og hun mine som sine egne. Vennskapet v\u00e5rt er unikt, og jeg syns det er s\u00e5 fint \u00e5 se hvordan vi kan demonstrere ekte kj\u00e6rlighet gjennom handling og sannhet ved levd liv og vennskap. Demonstrere gjensidig respekt og menneskeverdi uavhengig av sosial status og kj\u00f8nn. Jeg har s\u00e5 troa p\u00e5 at gjennom Wasi og hennes vitnesbyrd og gjennom barna som vokser opp med dette som forbilde, vil forandring skje i kulturen, og at vi kan se jenter og kvinner f\u00e5 den respekten de fortjener. <\/p>\n\n\n\n

Det er helt utrolig \u00e5 se tilbake p\u00e5 hvor langt hun har kommet, og hvordan Gud har tatt henne fra h\u00e5pl\u00f8shet og depresjon til \u00e5 bli en sterk, glad og st\u00f8dig leder og venn i samfunnet og i arbeidet v\u00e5rt. Hun fikk sitt livs f\u00f8rste jobb hos oss (betalte jobb – \u00e5 v\u00e6re hjemme med sju barn er en enorm jobb!), og det var r\u00f8rende \u00e5 se hvor mye det betydde for hennes egenverdi og egenrespekt. N\u00e5 jobber hun som hushjelp hos oss og hun er ogs\u00e5 bibelgruppeleder, men jeg h\u00e5per \u00e5 kunne «oppgradere» og ansette henne som en lederrolle i arbeidet v\u00e5rt snart. Vi har ogs\u00e5 s\u00f8rget for at alle hennes barn n\u00e5 g\u00e5r p\u00e5 skole, og jeg har v\u00e6rt veldig involvert i leksehjelp og tilogmed v\u00e6rt klassekontakt for to av hennes barn, Zuhura og Sande, som ogs\u00e5 har bodd hos oss i perioder. <\/p>\n\n\n\n

For halvannen uke siden d\u00f8de mannen hennes br\u00e5tt, etter to dagers sengeleie. Han har hostet lenge, men nektet \u00e5 dratt til legen. Og da han omsider ble s\u00e5 syk at han dro dit, var nyrene og lungene n\u00e6r ved \u00e5 svikte, og luftr\u00f8ret var fullt av s\u00e5r. Over femti \u00e5r med diverse substanser hadde satt sine spor… <\/p>\n\n\n\n

Wasi er dermed n\u00e5 enke, og det har v\u00e6rt noen intense dager sammen med hennes familie siden d\u00f8dsfallet. B\u00e5de \u00e5 hjelpe barna med \u00e5 takle d\u00f8dsfallet, alt av det praktiske som kollapser rundt dem, bringe tr\u00f8st og styrke til Wasi som blir presset veldig hardt fra alle kanter, og som n\u00e5 har enda mindre autoritet og innflytelse i eget liv enn noen gang f\u00f8r, if\u00f8lge hennes islamske slektninger. B\u00e5de hun og barna har blitt behandlet fryktelig d\u00e5rlig p\u00e5 mannens hjemsted hvor de har bodd, og de har allerede f\u00e5tt klar beskjed om at de kommer til \u00e5 bli kastet ut fra familiehjemmet. De st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 fullstendig bar bakke. Men tr\u00f8sten er at de har en familie som ikke er kj\u00f8tt og blod, men som bryr seg mer om de enn deres biologiske familie. Og vi kommer aldri til \u00e5 svikte eller forlate de. Vi vil n\u00e5 gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 hjelpe Wasi framover, i det nye kapittelet av hennes liv. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hun har for f\u00f8rste gang i sitt liv friheten til \u00e5 velge hva slags liv hun \u00f8nsker for seg selv og barna sine. Hun har n\u00e5 muligheten til \u00e5 ta valg som s\u00f8rger for at hennes barn f\u00e5r bedre mulighet i livet enn hva hun selv fikk. Og det er spennende \u00e5 tenke p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Vi \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 hjelpe Wasi med \u00e5 finne et sted \u00e5 bo her i n\u00e6rheten av oss. Kj\u00f8pe et stykke land til henne hvor hun kan bo i fred med sine sju barn, fortsette \u00e5 jobbe og leve sammen med oss, og hvor hennes egne barn kan bygge og bosette seg n\u00e5r de vokser opp. I tillegg h\u00e5per vi \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d til \u00e5 bygge henne et hus i murstein, som er et mer verdig hjem enn det falleferdige gj\u00f8rmehuset de bor i n\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Siden d\u00f8dsfallet har hennes fire eldste barn bodd hos oss, og siden i g\u00e5r har ogs\u00e5 Wasi og de tre yngste flyttet inn hit midlertidig. For \u00e5 f\u00e5 ro og fred til \u00e5 finne ut av sitt nye liv uten press og h\u00e5n av de rundt seg. Det betyr at vi er 19 stykker rundt matbordet om dagen, som er fryktelig mange… Det er mye lyd og h\u00f8yt niv\u00e5, men det g\u00e5r fint, det er god stemning, og barna storkoser seg. Likevel kjenner jeg veldig p\u00e5 behovet for \u00e5 f\u00e5 ferdig gjesteseksjonen, slik at alle ekstra som bor her kan lage seg egne m\u00e5ltider p\u00e5 eget kj\u00f8kken, ihvertfall delvis, og vi f\u00e5r litt mer grenser og egentid som familie, med v\u00e5re fire barn. Matbudsjettet er veldig h\u00f8yt for 19 stykker, selv om vi spiser for det meste kun lokal mat, med mye maismel, b\u00f8nner og gr\u00f8nt. Likevel vet vi at dette kun er for en periode, og vi har veldig glede i \u00e5 kunne hjelpe til og g\u00e5 sammen med Wasi og hennes familie i denne sesongen av livet deres.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u00c5 kj\u00f8pe tomt og bygge hus til henne, er noe som vi ikke har penger til, men som vi virkelig h\u00e5per at Gud vil fors\u00f8rge. Hvis vi ikke hjelper henne, hva er alternativet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dersom det er noen som kjenner at de har lyst \u00e5 hjelpe oss med \u00e5 s\u00f8rge for at Wasi og hennes barn f\u00e5r et trygt hjem og sted \u00e5 bo for framtiden, s\u00e5 blir vi veldig takknemlige!<\/p>\n\n\n\n

Vipps: 106514<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Konto: 4266.16.29619.<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

Merk med Wasi. Eller ikke merk dersom det overskytende kan g\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 ferdig gjesteseksjonen v\u00e5r, slik at vi i enda st\u00f8rre grad kan v\u00e6re et tilfluktssted for de som trenger det.<\/p>\n\n\n\n

Dersom du har sp\u00f8rsm\u00e5l, eller \u00f8nsker \u00e5 vite mer, s\u00e5 kommenter under, eller send meg en mail. <\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>