{"id":11271,"date":"2019-11-04T09:34:32","date_gmt":"2019-11-04T08:34:32","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=11271"},"modified":"2019-11-04T09:46:37","modified_gmt":"2019-11-04T08:46:37","slug":"endelig-har-var-hjemlose-menighet-fatt-et-hjem-del-2-framgang-og-vekst","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=11271","title":{"rendered":"Endelig har v\u00e5r hjeml\u00f8se menighet f\u00e5tt et hjem – Del 2; Framgang og vekst"},"content":{"rendered":"

… Her fortsetter jeg p\u00e5 forrige innlegg, om hvordan reisen v\u00e5r har v\u00e6rt med menigheten og fellesskapet v\u00e5rt siden vi kom hit til Kenya.<\/p>\n

S\u00e5 etter \u00e5 ha samlet oss under et tre ved s\u00f8ppelfyllingen i \u00e5tte m\u00e5neder, flyttet vi n\u00e5 i juni 2017 inn i et leiehus som var st\u00f8rre og hadde inngjerdet hage. Vi leide i f\u00f8rste omgang kun andreetasjen av huset, som besto av fem sm\u00e5 soverom med egne bad, og stor stue med \u00e5pen kj\u00f8kkenl\u00f8sning. Her begynte vi umiddelbart \u00e5 ta imot gjester fra b\u00e5de Norge og utlandet, og hadde fra juni og ut \u00e5ret 27 bes\u00f8kende, og i 2018 48 bes\u00f8kende boende i alt fra 3 dager til 6 uker. I februar 2018 tok vi over f\u00f8rsteetasjen ogs\u00e5 da den ble ledig, som gjorde at det ble enklere \u00e5 ha s\u00e5 mye folk p\u00e5 bes\u00f8k. Det har v\u00e6rt en stor velsignelse og berikelse for oss med gjester, og vi er takknemlige for \u00e5 gi folk en mulighet til \u00e5 komme \u00e5 se og kjenne p\u00e5 misjonslivet. Vi gleder oss til det blir enda enklere med bes\u00f8kssenteret vi bygger n\u00e5 her p\u00e5 misjonsbasen v\u00e5r.<\/p>\n

Da vi flyttet inn i Monicas hus, som det het, begynte vi ganske fort med \u00e5 \u00e5pne opp for morgensamlinger for de som \u00f8nsket \u00e5 komme \u00e5 be sammen med oss om morgenene. Det startet med v\u00e5re 2-3 n\u00e6rmeste i stua, men vokste fort til 30- 40 stykker, og vi m\u00e5tte flytte oss ut i hagen. Det var alltid et h\u00f8ydepunkt med disse morgensamlingene, og vi hadde utrolig mange fine stunder sammen. Disse samlingene fortsatte daglig i 2 \u00e5r, til vi flyttet ut fra huset n\u00e5 i juli.<\/p>\n

<\/p>\n

Vi gjorde endel forbedringer i huset og i hagen som gjorde det enklere \u00e5 ha menighet i hagen v\u00e5r. En av de f\u00f8rste tingene vi gjorde var at vi kj\u00f8pte en stor vanntank og utbedret br\u00f8nnen som var i hagen slik at vi kunne forsyne de lokale med gratis vann, n\u00e5r det kommunale vannet var borte, som det ofte var.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Vi startet ogs\u00e5 med s\u00f8ndagsgudstjenester, s\u00f8ndagsskole og ungdomssamlinger. Vi malte ene veggen p\u00e5 muren hvit, slik at vi kunne vise filmer, som var en stor suksess! Vi har hatt s\u00e5 mange fine stunder sammen i den hagen. En gang da pappa var p\u00e5 bes\u00f8k, tok han initiativ til Date – night, hvor vi pyntet hagen og gjorde det fint, satte opp stoler i par, og oppfordret menigheten til \u00e5 ta med ektefellen sin eller en date p\u00e5 kino. Vi stilte med popcorn og brus, og hadde loddtrekning blant de som kom, hvor pappa sponset hotellovernatting p\u00e5 vinnerparet! Du kan tenke deg hvor glade de ble! Ei natt vekk fra jordhytte si, og p\u00e5spandert middag og frokost p\u00e5 et hotell.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Jeg elsker \u00e5 ha \u00e5pent hus og \u00e5 ha bes\u00f8k, og jeg elsket at her hadde jeg endelig mer plass til det. Jeg elsker ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et trygt sted, og en mamma for de rundt meg. S\u00e5 vi hadde \u00e5pent hus for ungdommene hver l\u00f8rdag, hvor de kom kl to for bibelgruppe, s\u00e5 hang de som regel i hagen utover ettermiddagen, spilte fotball og lekte, og ofte bakte vi en kake eller popcorn, og p\u00e5 kveldene ville vi ofte se film. Det var et fint og trygt tilbud for de som ofte vandret gatelangs p\u00e5 kveldstid dersom de ikke hadde noe sted \u00e5 v\u00e6re. Jentene ville ofte trekke meg til side og stille sp\u00f8rsm\u00e5l, og vi underviste og snakket mye med ungdommene om b\u00e5de flaue, vanskelige og utfordrende ting. Dette var utrolig verdifullt i en kultur hvor foreldre sjelden kommuniserer med sine barn, og hvor en stor prosentandel blir gravide som ten\u00e5ringer. Det har ikke bare v\u00e6rt enkelt, vi har hatt ungdommer (og barn) som har l\u00f8yet og stjelt fra oss og gjort alt mulig rart, men vi g\u00e5r sammen med de og pr\u00f8ver \u00e5 oppdra de p\u00e5 de omr\u00e5dene vi kan, s\u00e5 godt vi kan sammen med foreldrene. Gjennom alt vi har g\u00e5tt gjennom, er jeg stolt over fellesskapet og samholdet vi har skapt, og jeg er forventningsfull til fremtiden. Jeg er s\u00e5 skrekkelig glad i disse ungdommene, og hjertet mitt brenner s\u00e5nn for dem!<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Vi flyttet den ukentlige matutdelingen v\u00e5r inn i hagen v\u00e5r, slik at vi slapp \u00e5 flytte p\u00e5 de store, tunge kasserollene. S\u00e5 hver l\u00f8rdag hadde vi opptil 200 barn og voksne som kom for et gratis m\u00e5ltid.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

De som hjalp oss med \u00e5 lage maten kom f\u00f8r kl syv om morgenen og startet forberedelsene, men da Esther og Leo startet p\u00e5 skole i juni 2018, s\u00e5 jeg viktigheten av \u00e5 ha litt mer ro p\u00e5 l\u00f8rdagsmorgen og alenetid som en familie. S\u00e5 da flyttet vi matutdelingen til etter gudstjenestene p\u00e5 s\u00f8ndag, for da kom de tidlig uansett. Det utviklet seg til \u00e5 bli et bra initiativ, hvor det \u00e5 sitte sammen etter gudstjenesten hjalp menigheten \u00e5 vokse i fellesskap og enhet, isteden for \u00e5 l\u00f8pe hjem til seg selv med engang man er ferdig med m\u00f8tet, som er mest vanlig her.<\/p>\n

<\/p>\n

Vi begynte gudstjenestene v\u00e5re i en liten sirkel, og vi lagde 10 trebenker, som var nok, den f\u00f8rste m\u00e5neden. Etterhvert m\u00e5tte vi kj\u00f8pe 50 plaststoler. S\u00e5 50 til. S\u00e5 100 til. Vi er takknemlige til Gud for veksten vi opplevde og alle som ble m\u00f8tt av Gud i denne sesongen.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Vi fokuserte p\u00e5 \u00e5 legge til rette for at alle f\u00f8lte seg velkommen i menigheten, b\u00e5de hjeml\u00f8se, alkoholikere, prostituerte og suksessfulle. N\u00e5r man samler titalls mennesker som har g\u00e5tt gjennom traumer, kriser og forkastelse i livet sitt, er det ikke alltid lett \u00e5 finne enhet og bygge sterke relasjoner. I denne kulturen l\u00e6rte vi ogs\u00e5 fort at det normale er at dersom det er en liten forn\u00e6rmelse, s\u00e5 er det mest vanlig \u00e5 ikke snakke om det, men \u00e5 umiddelbart distansere seg og ikke komme tilbake. Men gjennom utallige situasjoner har vi pr\u00f8vd \u00e5 l\u00e6re de om tilgivelse, kommunikasjon og kj\u00e6rlighet. Vi har mistet mange p\u00e5 veien, men jeg er fylt med takknemlighet for menighetsfamilien vi har bygd, som har blitt slipt og formet sterkere sammen.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Vi hadde ogs\u00e5 leksehjelp i feriene, og gjennom fadderprogrammet v\u00e5rt, har vi fulgt tett opp skoleelevene i menigheten. Etter hver skoletermin er de forventet \u00e5 komme med karakterkortene sine, slik at vi kan evaluere hvordan de gj\u00f8r det, og snakke om hvordan vi kan hjelpe de bedre. Dette har fungert bra p\u00e5 mange, og veldig mange gj\u00f8r det mye bedre p\u00e5 skole. Ikke minst s\u00e5 er det mange som ikke har hatt r\u00e5d til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole f\u00f8r, som vi sponser med skolegang. I 2018 hadde vi over 70 elever i fadderprogrammet v\u00e5rt. Dette har derimot krympet litt dette \u00e5ret, da vi har satt flere krav til foreldrene. Dette kommer jeg til \u00e5 skrive et eget innlegg om, men kort sagt s\u00e5 s\u00e5 vi et problem i at mange foreldre fullstendig fraskrev seg ansvar for sine barn, og forventet at vi skulle oppdra de og dekke alle utgifter med de. Dette er ikke i tr\u00e5d med hva vi \u00f8nsker, da vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe foreldre til \u00e5 bli mer ansvarlige og g\u00e5 sammen med de og st\u00f8tte de mens de tar bedre vare p\u00e5 sine egne barn. Men dette vil jeg forklare mer senere.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Vi hadde ogs\u00e5 flere prosjekt, blant annet strikkegruppe hvor kvinner l\u00e6rte \u00e5 strikke vaskekluter som vi selger i Norge. Dermed f\u00e5r de tjene sine egne penger og br\u00f8df\u00f8 sin egen familie, som er en mye mer b\u00e6rekraftig m\u00e5te \u00e5 hjelpe folk ut av fattigdom p\u00e5.<\/p>\n

<\/p>\n

Vi hadde ogs\u00e5 lese – og skrivekurs for analfabeter, som vi har hatt tre kull av n\u00e5.<\/p>\n

<\/p>\n

Men s\u00e5 flyttet vi fra Mnarani… Hva som skjedde med menigheten da f\u00e5r dere se i del 3 imorgen! Ikke meningen p\u00e5 holde dere p\u00e5 pinebenken, men vil ikke gj\u00f8re innlegget uoverkommelig langt.<\/p>\n

Og s\u00e5 m\u00e5 det bare nevnes til slutt, at det st\u00f8rste minnet fra dette huset, kommer for alltid til \u00e5 v\u00e6re v\u00e5r kj\u00e6re Sarah Dhahabu, som ble f\u00f8dt her i dette huset. Hun gir oss og alle rundt oss s\u00e5 mye glede hver dag!<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p><\/blockquote>\n

Del dette innlegget:<\/h3>