{"id":11021,"date":"2019-05-28T21:29:17","date_gmt":"2019-05-28T20:29:17","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=11021"},"modified":"2019-05-28T21:31:48","modified_gmt":"2019-05-28T20:31:48","slug":"5-ars-jubileum","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=11021","title":{"rendered":"5 \u00e5rs jubileum"},"content":{"rendered":"

Idag dukket dette bilde opp p\u00e5 Facebook. Minne fra for 5 \u00e5r siden, sto det.<\/p>\n

<\/p>\n

Her sto vi med tre kofferter og en bag. Resten av hva vi eide hadde vi enten solgt, gitt vekk eller pakket ned i esker for \u00e5 i fremtiden sendes etter med konteiner. Med Leo p\u00e5 7 m\u00e5neder i b\u00e6resele, og Esther som ble to \u00e5r dagen etter. Fulle av sommerfugler i magen. Og med en enorm takknemlighet for at min livslange dr\u00f8m om \u00e5 bli fulltidsmisjon\u00e6r i Afrika skulle bli virkelighet. Ikke ante vi hva som l\u00e5 framfor, men vi hadde full tillit til at det skulle bli spennende og at Gud skulle lede oss.<\/p>\n

Og det har Han gjort! Det har definitivt v\u00e6rt spennende. Jeg har minnet og tenkt tilbake p\u00e5 mye av det vi har opplevd p\u00e5 disse fem \u00e5rene, og jeg blir r\u00f8rt til t\u00e5rer av \u00e5 tenke p\u00e5 Guds godhet og trofasthet gjennom disse \u00e5rene. Det har ikke v\u00e6rt enkelt. En ting er jobben vi gj\u00f8r som misjon\u00e6rer i et u-land som til tider er beint\u00f8ff og vond i seg selv. Men i tillegg \u00e5 oppdra to og etterhvert tre barn oppi dette, er veldig travelt. Det er spr\u00f8tt \u00e5 tenke tilbake p\u00e5 hvor sm\u00e5 barna var da vi reiste. Men for et privilegium \u00e5 f\u00e5 oppdra barna p\u00e5 misjonsmarka.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Det har v\u00e6rt mye problemer. T\u00e5rer. Hjertesorg. S\u00f8vnl\u00f8shet. Motl\u00f8shet. Avvisning. Spesielt de to f\u00f8rste \u00e5rene i Mosambik som var forbedelses\u00e5r for tjenesten v\u00e5r i Kenya.<\/p>\n

Men det har aldri v\u00e6rt en dag hvor vi har angret p\u00e5 valget v\u00e5rt om \u00e5 reise ut som misjon\u00e6rer. N\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 det s\u00e5 er det ganske galskap. Vi ble ikke engang sendt ut av noen. Vi startet en egen organisasjon og reiste ut p\u00e5 egenh\u00e5nd. Kallet og lengselen i hjertet var s\u00e5 sterk. Og det vokser seg bare sterkere.<\/p>\n

Fem \u00e5r. Det f\u00f8les litt ut som en milep\u00e6l. Jeg er s\u00e5 takknemlig til Gud for reisen vi har v\u00e6rt p\u00e5 disse fem \u00e5rene. Alt vi har g\u00e5tt gjennom som har gjort oss sterkere og gjort oss bedre kjent med oss selv, hverandre og med Gud. Som har utrustet oss til \u00e5 v\u00e6re sterke og st\u00f8dige i det pioneerarbeidet vi st\u00e5r i n\u00e5, som bare vokser og vokser. Takknemlig for Guds godhet og trofasthet som har vist seg urokkelig gjennom alt.<\/p>\n

Vi er s\u00e5 takknemlige for \u00e5 leve dr\u00f8mmelivet v\u00e5rt, og gleder oss til de neste fem \u00e5rene, og mange, mange flere!<\/p>\n

<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>