![](\"https:\/\/i0.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2019\/03\/img_20190323_1818033396396231995546454.jpg?resize=1080%2C810\")
<\/p>\nFor to m\u00e5neder siden fikk ei av ten\u00e5ringene i menigheten v\u00e5r, dattera til en av v\u00e5re n\u00e6rmeste venner og bibelgruppeledere, en kreftdiagnose.<\/p>\n
Moren er analfabet, har ingen mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hva legene sier, og da jeg h\u00f8rte at lokalsykehuset ville kappe av foten uten \u00e5 engang ha bekreftet mistanken, sa jeg at dette g\u00e5r ikke ann, vi m\u00e5 finne bedre leger.<\/p>\n
Etter det tok jeg de med p\u00e5 privatsykehus, fikk bekreftet diagnosen osteosarcoma med biopsi, og deretter tatt CT og MR for \u00e5 se etter metastaser og se utbredelsen av tumoren i leggen. Lokalsykehuset gjorde en stor feil ifjor og gjorde en fasciotomi (spalting av muskel), i det som egentlig var en liten tumor. Deretter gjorde de ingenting i 10 mnd, og da hadde tumoren eksplodert i hele foten.<\/p>\n
Jeg er knust p\u00e5 deres vegne, og har tatt det p\u00e5 meg \u00e5 hjelpe de med alt jeg kan. Jeg har v\u00e6rt deres forkjemper og advokat de siste to m\u00e5nedene, s\u00f8kt legehjelp og svar, organisert unders\u00f8kelser og blodpr\u00f8ver, hjulpet med papirarbeid og s\u00f8knader, tatt de med til Mombasa 1-3 dager i uka, hjulpet henne med \u00e5 finne den beste onkologen p\u00e5 kysten, og f\u00e5tt startet henne p\u00e5 cellegift. Hun skal ha fire sykluser p\u00e5 tre dager hver, med tre ukers pause mellom. Det har v\u00e6rt en virvelvind, og tatt veldig mye av mitt fokus og tid. Men jeg gj\u00f8r det med glede. \u00c5 se hvor stor forskjell jeg gj\u00f8r for de, den tryggheten og st\u00f8tten de f\u00f8ler ved \u00e5 ha meg \u00e5 lene seg p\u00e5, lettelsen over \u00e5 slippe og styre med byr\u00e5kratiske prosesser, og hvor elsket de f\u00f8ler seg, er utrolig givende.<\/p>\n
Hun og familien bor i ei gj\u00f8rmehytte uten vann og str\u00f8m, og uten vinduer p\u00e5 rommet hun sover p\u00e5. Jeg f\u00f8lte forholdene var uverdige i tilstanden hun var i etter f\u00f8rste cellegiftkur, s\u00e5 denne gangen tilbydde jeg henne og mora \u00e5 bo hos oss. De har bodd oss i 8 dager, men Rita har gradvis blitt d\u00e5rligere. D\u00e5rlig form er jo forventet, og jeg har kontinuerlig fulgt henne opp, sjekket blodtrykk og temp, gitt ORS, laget n\u00e6ringsdrikker og smoothier. Formen har likevel v\u00e6rt dalende, og jeg har v\u00e6rt i hyppig kontakt med legen og vurdert \u00e5 sende henne p\u00e5 distriktssykehuset, men jeg har s\u00e5 lite tiltro til de at jeg er veldig ukomfortabel med \u00e5 sende henne dit. Privatsykehus er likevel s\u00e5 vanvittig dyrt at jeg har tenkt det ikke er noen mulighet. Men ig\u00e5r tok ting plutselig en negativ vending, og hun ble akutt d\u00e5rligere. Jeg tok henne til privatklinikken i Kilifi som vi selv bruker, og besluttet \u00e5 sende henne med ambulanse til det beste privatsykehuset i Mombasa. Det var det eneste stedet jeg var komfortabel med \u00e5 sende henne i hennes tilstand, koste hva det koste vil. Jeg kan ikke leve med meg selv om hun mister livet fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 spare pengene mine p\u00e5 husbygging eller noe annet.<\/p>\n
Idag tidlig ble jeg oppringt kvart p\u00e5 seks, og fikk beskjed om at hun trenger blodoverf\u00f8ring og at de beh\u00f8vde donorer. Vi visste ikke blodtypen hennes p\u00e5 det tidspunktet, men jeg kastet meg i bilen sammen med to av ten\u00e5ringsguttene som bor hos oss som har O+, i h\u00e5p om at de kunne donere. Hun hadde heldigvis samme blodtype som de, og b\u00e5de de og jeg donerte blod idag. Mitt blod kunne ikke bli brukt p\u00e5 henne, men jeg donerte likevel gladelig til blodbanken deres n\u00e5r jeg f\u00f8rst var der. Jenta v\u00e5r trenger en tredje pose, s\u00e5 imorgen tidlig reiser Stig med en tredje gutt som ogs\u00e5 har samme blodtype. De er glade for \u00e5 kunne bidra med noe, og det er fint \u00e5 se kj\u00e6rligheten og enheten som stadig vokser seg sterkere i menighetsfamilien v\u00e5r.<\/p>\n
Hun ligger p\u00e5 isolat, og hvis ikke kaliumverdiene g\u00e5r opp ikveld, legges hun p\u00e5 intensiven. Dette kommer ikke til \u00e5 bli billig, og jeg gr\u00f8sser ved tanken p\u00e5 regningen som vi ikke vet endelig sum p\u00e5 enda, men det kommer til \u00e5 bli flere titalls tusen norske kroner. Likevel f\u00f8ler jeg ikke at jeg har noe valg. Hun er et n\u00e6rt medlem av v\u00e5r menighetsfamilie, og ei jente vi er utrolig glad i. Tanken p\u00e5 \u00e5 miste henne er bare for vond, og jeg m\u00e5 vite at jeg har gjort alt jeg kan for \u00e5 hjelpe henne. Etter fire cellegiftkurer skal hun amputere foten, og kommer til \u00e5 trenge sykehusinnleggelse, operasjon, protese, opptrening, osv… Dette er et langt maraton som vi s\u00e5vidt har startet p\u00e5.<\/p>\n
Vi har f\u00e5tt foresp\u00f8rsel om \u00e5 starte kronerulling for \u00e5 hjelpe med sykehusregningen (-regningene, da dette nok ikke er siste gang hun blir innlagt desverre…), og selv om jeg ikke har s\u00e5 mye peiling p\u00e5 \u00e5 opprette spleis og disse forskjellige form\u00e5lene, er det likevel mulig for de som \u00f8nsker det \u00e5 gi direkte til v\u00e5r misjonskonto som kommer til \u00e5 dekke utgiftene hennes.<\/p>\n
Dersom noen kjenner at dere \u00f8nsker \u00e5 hjelpe til med dette, s\u00e5 er kontonummeret 4266.16.29619 og VIPPS konto 106514. PayPal: lindagisnaas@gmail.com<\/p>\n
<\/p>\n