{"id":10758,"date":"2018-12-13T13:23:36","date_gmt":"2018-12-13T12:23:36","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=10758"},"modified":"2018-12-13T13:24:29","modified_gmt":"2018-12-13T12:24:29","slug":"nar-mamma-havner-pa-sykehus-i-desember","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=10758","title":{"rendered":"N\u00e5r mamma havner p\u00e5 sykehus i desember"},"content":{"rendered":"

Jeg tenkte jeg skulle gi dere en liten oppdatering p\u00e5 v\u00e5r adventstid her nede, siden mange sender meldinger b\u00e5de til meg og til Stig og lurer p\u00e5 hva som skjer og hvordan det g\u00e5r.<\/p>\n

Forrige onsdag hadde jeg v\u00e6rt i Malindi p\u00e5 immigrasjonskontoret for \u00e5 hente noen papirer, og tok med meg tre jenter som f\u00f8lte seg som prinsesser med lunsj ved stranda.<\/p>\n

P\u00e5 vei hjem begynte jeg \u00e5 f\u00f8le meg veldig tr\u00f8tt, og p\u00e5 kvelden kom feber og frysninger kastende over meg, sammen med smerter i magen og oppkast. Jeg l\u00e5 to dager hjemme med feber, ekstrem oppkast og diar\u00e9, og da smertene \u00f8kte p\u00e5 h\u00f8yre side dro vi til sykehuset. Der fant de ut at jeg var veldig dehydrert, feber p\u00e5 40 og blodtrykket mitt var 90\/40. De sendte meg til Mombasa, og jeg kjente med en gang bekymringene for Sarah. Jeg har kun v\u00e6rt borte fra Sarah ei natt i hennes liv f\u00f8r, og hun ammer fortsatt endel. Det ble det br\u00e5tt slutt p\u00e5 n\u00e5, men hun har heldigvis taklet det bra. Kanskje mest trist for mammaen!<\/p>\n

Lang historie kort, s\u00e5 er jeg her p\u00e5 sjuende dagen n\u00e5, og og har operert ut blindtarmen, f\u00e5tt behandling for parasitter i kroppen og bukspyttkjertelbetennelse. N\u00e5 er jeg endelig p\u00e5 bedringens vei og skal reise hjem imorgen.<\/p>\n

Det har v\u00e6rt ei t\u00f8ff uke, og det har v\u00e6rt grusomt \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 d\u00e5rlig og \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 lenge borte fra ungene, spesielt Sarah. Men heldigvis har de klart seg veldig godt hjemme sammen med pappaen. Idag kom Stig innom med Esther og Leo, og det gjorde utrolig godt. Da steg hum\u00f8ret med engang!<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt r\u00f8rende \u00e5 se omsorgen fra menigheten v\u00e5r. Flere av damene har tatt den to timer lange turen inn hit til Mombasa for \u00e5 bes\u00f8ke meg, og jeg blir s\u00e5 ydmyk av \u00e5 tenke p\u00e5 at de har brukt penger p\u00e5 transport, n\u00e5r de knapt har penger til mat. Mange av de ringer ogs\u00e5 daglig og sp\u00f8r om oppdateringer og sier de ber for meg.<\/p>\n

<\/p>\n

\u00c5 v\u00e6re sengeliggende 9 dager i midten av desember passer jo alltid d\u00e5rlig, spesielt n\u00e5r vi har b\u00e5de julefest, julegaver, regnskap, nyhetsbrev, fadderoppdateringer, styrem\u00f8ter og mye som skal gj\u00f8res f\u00f8r jul. Men heldigvis har f\u00e5tt jeg god hjelp til julefesten og matkassene, og jammen kommer mine helt fantastiske, unike foreldre p\u00e5 en ukes sykebes\u00f8k imorgen tidlig. Ryktene sier de har med b\u00e5de pepperkakehus, havrekjeks og mer i kofferten. Da skal det bli jul hos familien Abildsten Gisn\u00e5s likevel!<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>