{"id":10535,"date":"2018-08-23T18:12:00","date_gmt":"2018-08-23T17:12:00","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=10535"},"modified":"2018-08-23T19:59:57","modified_gmt":"2018-08-23T18:59:57","slug":"2-ars-jubileum","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=10535","title":{"rendered":"2 \u00e5rs jubileum"},"content":{"rendered":"

Idag markerer to \u00e5r siden vi flyttet til Kilifi. To \u00e5r siden vi kom med fire kolli, og inn i en helt tom liten leilighet Stig hadde f\u00e5tt leid en m\u00e5ned f\u00f8r. De f\u00f8rste to nettene sov vi p\u00e5 hotell mens Stig brukte dagene p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe hvitevarer og senger.<\/p>\n

V\u00e5r f\u00f8rste frokost i leiligheten v\u00e5r. M\u00f8bler hadde vi ikke, men presskanne hadde vi f\u00e5tt kj\u00f8pt!<\/em>
\n<\/a>\"\"<\/a><\/p>\n

Det er spr\u00f8tt \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan det var da vi kom. Kjente ikke ett menneske i Kilifi. Oss fire mot verden. Ganske fort \u00f8kte vennegjengen v\u00e5r. Esther som la merke til gatebarna og de hjeml\u00f8se p\u00e5 s\u00f8ppeldynga og \u00f8nsket at vi skulle begynne \u00e5 gi de mat. Derifra ballet det p\u00e5 seg. Evangelisering i landsbyen, vennskap, utdeling av mat.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Disse dyrebare barna har jeg kjent i to \u00e5r straks, og jeg elsker de som de er mine egne. For en glede det er \u00e5 f\u00e5 leve sammen med disse nydelige menneskene.<\/p>\n

Selv om vi p\u00e5 mange m\u00e5ter kom ganske forberedte etter to \u00e5r i Mosambik hos Iris Ministries, har det v\u00e6rt en bratt l\u00e6ringskurve for oss. N\u00e5r jeg ser tilbake p\u00e5 disse to \u00e5rene, ser jeg hvor naive vi var. Vi trodde systemet var enkelt, og at ting var fort gjort. Vi trodde Kenya skulle v\u00e6re mye mer utviklet enn Mosambik. Der tok vi feil. T\u00e5lmodigheten v\u00e5r har virkelig blitt satt p\u00e5 pr\u00f8ve, og ting har g\u00e5tt b\u00e5de i sirup og helt i st\u00e5. Kj\u00f8ping av tomt, bygging av misjonsbase, drilling av br\u00f8nn, sending av konteiner… Det er komisk \u00e5 tenke p\u00e5 hvor naive vi var ang\u00e5ende det byr\u00e5kratiske kaoset, og det gj\u00f8r samtidig vondt \u00e5 tenke p\u00e5 alt som vi fortsatt venter p\u00e5.<\/p>\n

Samtidig gleder vi oss over framgangen vi har opplevd. Menigheten v\u00e5r. Ungdommene v\u00e5re. Alle som har m\u00f8tt Jesus. Sarah som har blitt f\u00f8dt her. Det er mye \u00e5 v\u00e6re takknemlig for, selv om vi ofte f\u00f8ler det ikke g\u00e5r s\u00e5 fort framover som vi hadde \u00f8nsket.<\/p>\n

Jeg har h\u00f8rt statistikk p\u00e5 at nesten 80% av misjon\u00e6rer reiser hjem f\u00f8r det har g\u00e5tt to \u00e5r p\u00e5 grunn av utbrenthet og depresjon. Vi er takknemlige for \u00e5 ikke v\u00e6re i den kategorien. Ikke er vi fristet til \u00e5 reise hjem heller. Vi er veldig glade for \u00e5 bo her, selv om det er mye utfordringer.<\/p>\n

Vi er takknemlige for disse to f\u00f8rste \u00e5rene p\u00e5 kysten av Kenya, og vi er fulle av h\u00e5p og begeistring for framtiden. Tusen hjertelig takk til alle som gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 gj\u00f8re dette arbeidet!<\/p>\n

<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>