![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2018\/08\/40479071_2105261446469212_1634697641285648384_n.jpg?resize=300%2C600\")
<\/a><\/p>\nDet har heller ikke v\u00e6rt s\u00e5 praktisk med utend\u00f8rs gudstjeneste og s\u00f8ndagsskole med alt dette regnet, men forh\u00e5pentligvis finner vi snart et lokale vi kan leie, eller aller helst en tomt vi kan bygge et kirkebygg p\u00e5 i n\u00e6romr\u00e5det. Vi begynner \u00e5 kjenne mer og mer p\u00e5 behovet av \u00e5 f\u00e5 menigheten ut av huset v\u00e5rt, da det er folk her til alle d\u00f8gnets tider, og lite privatliv. Vi har v\u00e6rt mye syke i det siste, og spesielt da syns jeg det er vanskelig \u00e5 koble av og f\u00e5 ro til \u00e5 bli frisk n\u00e5r det er aktivitet og folk rundt oss hele tiden. Hver gang jeg pr\u00f8ver \u00e5 sove mens Sarah sover, banker det p\u00e5 d\u00f8ra.<\/p>\n
Jeg virkelig elsker \u00e5 bo her og jeg elsker vennene v\u00e5re, men jeg kjenner at jeg m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re bevisst min egen hviletid og sette sunne grenser for meg selv. Vi skal tross alt bo her resten av livet, og har ingen planer om \u00e5 reise hjem utbrent om et par \u00e5r!<\/p>\n
Det er gjort amerikanske unders\u00f8kelser som viser at 80% av fulltidsmisjon\u00e6rer reiser hjem fra misjonsmarka f\u00f8r det er g\u00e5tt to \u00e5r p\u00e5 grunn av utbrenthet. Utbrenthet og depresjon er et stort problem blant misjon\u00e6rer, og vi har selv m\u00f8tt veldig, veldig mange misjon\u00e6rer som sliter med de problemene.<\/p>\n
Det er lett \u00e5 bli stresset og overveldet av alle behovene og problemene man m\u00f8ter daglig. Foreldrel\u00f8se barn som trenger sted \u00e5 bo, familier som ikke har penger til mat, ungdommer som ikke har r\u00e5d til skoleutgifter, familiekonflikter folk vil ha hjelp med, og s\u00e5 mye mer. I tillegg til alt det administrative rundt arbeidet v\u00e5rt. Registrering av NGO, bankkontoer, papirarbeid og s\u00f8knader. Og ogs\u00e5 m\u00f8ter, seminarer, og selvf\u00f8lgelig v\u00e5re tre barn.<\/p>\n
Jeg jobber daglig med \u00e5 finne fred i Gud og \u00e5 legge byrdene mine p\u00e5 Ham. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg blitt spist opp av stress og bekymringer.<\/p>\n
Noe som ogs\u00e5 kan v\u00e6re utfordrende er at som kristen, og spesielt som misjon\u00e6r, s\u00e5 lever jeg et liv hvor jeg har valgt \u00e5 legge ned livet mitt for andre. Jeg har valgt \u00e5 gi opp livet mitt i Norge for \u00e5 hjelpe de fattige her. Gi mat til de som sulter, hjelpe folk med utdanning, v\u00e6re en mor for de som ikke er vant til kj\u00e6rlighet.<\/p>\n
Og behovene er s\u00e5 utrolig store at det av og til kan v\u00e6re lett \u00e5 glemme at det m\u00e5 finnes en sunn grense. Jeg blir overveldet over alle behov og alle som trenger hjelp, og har lett for \u00e5 ikke lytte til kroppen min n\u00e5r den varsler ifra om at jeg m\u00e5 roe ned. Jeg syns jo s\u00e5 synd i folk og jeg syns det er vanskelig \u00e5 si nei, og n\u00e5r jeg gj\u00f8r det f\u00e5r jeg d\u00e5rlig samvittighet. Resultatet er at jeg blir sliten, og s\u00e5 mettet av den bobla vi befinner oss i her, at jeg stenger ute alt annet. Venner, familie, oppdateringer, nyhetsbrev, blogg. Jeg blokker det ut fordi hodet er for fullt.<\/p>\n
Og det gagner meg heller ikke. Den d\u00e5rlige samvittigheten blir stor for alt jeg fors\u00f8mmer. Og jeg savner kontakt med venner og \u00e5 skrive. S\u00e5 jeg holder p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 ikke ta p\u00e5 meg falskt ansvar. \u00a0Ikke plukke opp ansvaret eller konsekvensene av andres d\u00e5rlige valg som ikke er mitt ansvar. Jeg har lett for \u00e5 f\u00f8le st\u00f8rre ansvarsf\u00f8lelse for folk enn hva som er berettiget. Jeg minner meg selv p\u00e5 at jeg kan ikke v\u00e6re noens frelser, jeg kan ikke fors\u00f8rge for alle som er i n\u00f8d. I bunn og grunn er det ikke mitt ansvar, og jeg m\u00e5 fokusere p\u00e5 de jeg har mulighet til \u00e5 hjelpe, i stedet for \u00e5 g\u00e5 med klump i magen og d\u00e5rlig samvittighet ovenfor de jeg ikke f\u00e5r til \u00e5 hjelpe. Og av og til er det sunt \u00e5 si nei.<\/p>\n
F\u00f8rst og fremst s\u00e5 er ansvaret mitt \u00e5 ta vare p\u00e5 meg selv, og mine egne tre barn.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/i1.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2018\/08\/2018-08-29-08.24.22-3.jpg?resize=450%2C600\")
<\/a><\/p>\n