Nå begynner endelig tiden å nærme seg for at vi flytter til Mombasa, og vi tenkte derfor å dele litt mer om hva våre planer og drømmer er.

Som dere som har lest bloggen min en stund har fått med seg, så har drømmen min vært siden jeg var fem år gammel å flytte til Afrika og hjelpe foreldreløse barn. Jeg har siden jeg var liten kjent en dragning mot Swahili, uten at jeg kunne forklare hvorfor. Da jeg var 11-12 år fant jeg ut at navnet mitt «Linda» er et ord i den swahiliske ordboka, som betyr «å beskytte, ta vare på, ha omsorg for, holde øye med». Nøyaktig det jeg føler kallet og drømmen min er. Beskytte, ta vare på, ha omsorg for og oppdra foreldreløse barn. Elske de som ingen andre elsker, og å være en mamma for de som ikke har noen mamma. Likevel visste jeg ikke konkret hvordan alt skulle foregå, eller hvor.

For flere år siden koblet Gud meg sammen med Heidi Baker, som har et stort misjonsarbeid i Mosambik. Hun begynte på gata i Mosambik på midten av 90tallet, med å sette seg ned med gatebarna og be de om å lære henne språket deres. Hun gikk sakte fram, hun vant tillit, respekt og hun viste de kjærlighet. Plutselig ble hun tilbudt et barnehjem som sto tomt, og hun kunne starte å ta inn barna. Sånn fortsatte arbeidet og vokste. Hun og mannen leder idag en stor organisasjon som metter flere tusen daglig, og har 35 misjonsbaser rundt omkring i verden, 12 av de i Mosambik. Hennes verdier om å elske de laveste i samfunnet grep meg veldig, og jeg kjente at det hun holdt på med, var noe jeg også lengtet etter. Vi gikk derfor deres tre måneders misjonsskole, Harvest School i 2011, for å kunne jobbe hos de etterpå.

De siste to årene har vi tjent Heidi Bakers arbeid i Mosambik på to forskjellige baser. Vi føler Gud sendte oss på disse to stedene for å lære, og bli klare for å starte vårt eget arbeid. Jeg og Stig Ove har alltid følt at vi har lyst å pionere fram vårt eget arbeid og bygge vår egen grunnvoll. Vi er veldig takknemlig for all lærdom og erfaring vi har fått på disse to årene i Mosambik under Iris Global.

For et par år siden begynte Gud å snakke til oss om Kenya. Vi følte at det var her vi skulle slå oss ned og starte vårt eget arbeid, selv om vi ikke tror vi er begrenset til et land. Etterhvert som tiden gikk og vi søkte Gud, fikk vi bilder og drømmer om Swahilikysten. Vi hadde aldri hørt om Swahilikysten, men når vi googlet det, fant vi ut at det er kystlinjen fra sør i Somalia, ned gjennom Kenya, Tanzania og til nord i Mosambik. Mombasa, Kenyas nest største by, er hovedsenteret på denne kysten.

Swahilikysten er en del av Kenyas kystlinje, men samtidig skiller den seg ut med at det er en konkret folkegruppe som bor her som heter Swahilifolket. Araberne kom på 1500 tallet og brukte denne kystlinjen flittig i handel, og slo seg ned her. De startet en «elitefolkegruppe» som kalte seg Arab-Afrikanere. De utviklet et blandingsspråk mellom stammespråkene her og arabisk, som ble swahili. Swahilifolket har en distinkt kultur, religion og geografi, og lever dermed visstnok ganske separert fra resten av Kenya. Da engelskmennene kom og koloniserte det indre Kenya, greide Swahilifolket å holde Swahilikysten ganske separert. Det er en veldig høy prosentandel muslimer på denne kysten, blandet med heksedoktorer og tradisjonell afrikansk overtro. Det er seperate folkegrupper i de forskjellige landsbyene/provinsene som er bitre fiender, og folk kan sjelden flytte ut fra hjemstedet sitt, på grunn av hat og bitterhet som går konkret på folkegruppen de kommer fra.

Vi vet ikke nøyaktig hvorfor Gud har kalt oss akkurat hit, men vi føler sterkt at det er her vi skal slå oss ned. Planen vår er å i første omgang kjøpe oss en tomt. Dette er en vanskelig juridisk prosess, og egentlig er det ikke mulig for utlendinger å eie land her. Men vi vil slå oss ned og bo her langsiktig, og da vi vil vi unngå å leie. Vi vil ikke rykke opp ungene og flytte mer enn nødvendig. Vi ønsker å kjøpe en stor tomt, som det er mulig å bygge en misjonsbase på. Aller først vil vi bygge oss et hus som familien vår kan bo i. Deretter vil vi bygge gjestehus, barnehjem, kirke, skolebygg, etc. etterhvert som vi får midler. Vi vil vie hele livet vårt til misjonsmarken, og slå røtter her, og oppdra barna vår her:) Vi vil gå ‘all inn’!

Vi drømmer om å tjene samfunnet vi bor i på alle mulige måter.
Vi drømmer om å ta oss av de laveste i samfunnet; de foreldreløse, fattige, enker, prostituerte og eldre. Dette både med matutdeling, bygging av arbeidsplasser, å vise de kjærlighet og verdighet.
Vi vil skape en misjonsbase som kan ta imot foreldreløse barn, og gi de en trygg og kjærlig oppvekst. 

Vi vil vise muslimer og utsatte folkegrupper kjærlighet i praksis. 

Vi vil plante menigheter, og fortelle folk om Jesus. En stor del av tjenesten vår er å be for syke og ha fokus på evangeliet som forsørger for helbredelse, befrielse og frelse.  

Vi vil nå Swahilifolket, bringe kjærlighet, relasjon og enhet.

Vi vil bidra til at barn kan få utdanning.

Vi vil bygge en misjonsbase med gjestehus som gjør det enkelt for vestlige å komme på besøk og være på misjonsfeltet i kortere eller lengre perioder. Vi vet at det er mange hjemme i Norge og ellers i Vesten som veldig gjerne kunne tenkt seg å reise til Afrika for kortere eller lengre perioder, og vi ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for folk å komme ned og å bo på misjonsbasen vår.

Vi vet også at det kommer til å bli en norsk skole på misjonsbasen vår, som gjør at det blir enkelt for barnefamilier og bo hos oss. Denne skolen kommer til å være klar til Esther skal begynne på skolen om to år.

Dette, og mange flere ting drømmer vi om!:) Vi gleder oss veldig til å komme igang, og se hvordan drømmene våre blir mer konkret og blir større, etterhvert som veien blir til.

This post is also available in Norsk bokmål

%d bloggers like this: