En stor milepæl ble nådd i slutten av juli – og vårt store, flerårige byggeprosjekt for gjesteseksjon/prosjektsenter er ferdig! Vil dere være med å mimre litt og feire sammen med meg?
Det startet helt tilbake i august 2016 da vi flyttet til Kenya, uten å kjenne noen og flyttet inn i et leiehus i den lokale landsbyen Mnarani. Helt siden begynnelsen visste vi at så fort som mulig ønsket å kjøpe en tomt og bygge en misjonsbase. Etter et par måneder kom vi tilfeldigvis over den avskjermede landsbyen Nzombere 30 minutter unna (veiene var verre da), og vi forelsket oss helt i stedet; dalene og bakkene, baoabtrærne, naturen og utsikten! Vi begynte prosessen med å få kjøpt tomt, men det var en tunggrodd og byråkratisk vanskelig prossess.
19 juli 2017 fikk vi godkjente byggetegninger av arkitekten. (To dager gamle Sarah lå i armkroken min mens jeg tok dette bildet)
August 2017 begynte vi med å lage adkomstvei til tomta. Vi borret også dette halvåret etter vann på tomta to ganger, uten hell.
Oktober 2018 begynte vi å grave fundament for det som skulle bli gjesteseksjon/prosjektsenter. Det er snart fire år siden. Fundamentet er veldig dypt, og er dimensjonert for å kunne holde tre etasjer dersom vi ønsker det i fremtiden.
Bygginga har gått stykkevis og delt, da byggematerialer er veldig dyrt, og også lønninger. Vi har derfor tatt det etappevis ettersom vi har fått spart opp midler, og folk har gitt større gaver til arbeidet vårt.
Først sto fundamentet i flere måneder. Før vi i april 2019 murte opp ytterveggene på halve bygget, det som skulle bli to soverom og kjøkken/spisesal og en bod.
I regntiden i april/mai så vi at det var nødvendig at vi lukket bygget så fort som mulig for å unngå vannskader, så vi fikk skrapet sammen nok penger til å legge tak på. Her er det gått mye sement! Juni 2019 monterte min far trapp opp til takterassen. Dere ser at på den resterende halvparten står kun fundamentet murt opp.
Så sto veggene og taket lenge, men uten å være ferdige inni. Vi flyttet samtidig til Nzombere i juli 2019, inn i huset til mamma og pappa, som de hadde bygget samtidig som vi fokuserte våre midler på gjesteseksjonen.
I november 2019 fikk vi ferdig to gjesterom og slik sto det i nesten et år. I denne sesongen var det covid og lockdown, og vi hadde mellom 6-8 ungdommer som bodde fast hos oss, i tillegg til to ekstra i helgene. Det var fullt hus! Noen av ungdommene bodde i de to gjesterommene, mens de andre bodde inne hos oss.
Så i september 2020 så fikk vi gjort ferdig kjøkken og spisesal/bibliotek, og takterasse. Det hjalp veldig på, da kunne ungdommene noen ganger lage seg mat alene. Vi begynte å bruke spisesalen som bibliotek, og nabobarna fra landsbyen begynte å komme å gjøre lekser på kveldstid fra januar 2021 når skolene åpnet igjen etter covid lockdown. Også i de 3 månedene avgangsklassene på barneskolen og mellomskolen var hjemme april- juli 2021, hadde vi oppimot 100 barn som kom til oss for undervisning hver eneste dag! Gjesteseksjonen var allerede veldig nyttig, og dette tiltaket gjorde at den lokale barneskolen hadde høyere karaktersnitt enn noen gang før, og de sendte oss takkebrev for innsatsen vi gjorde for å hjelpe elevene deres.
Slik sto det fram til september ifjor, altså 2021. Med to familier fra Norge som skulle komme i januar, og et team på 9 stykk fra Ungdom i Oppdrag som skulle komme i ti uker fra januar, hastet det med å få flere rom bygget, men vi visste ikke hvordan vi skulle ha råd til det. Men en plutselig uventet stor gave rett etterpå gjorde at vi kunne fortsette og gjøre ferdig hele bygget!! Vi var helt i sjokk og ekstase over den store gaven som gjorde dette mulig, og også i tillegg kjøpe to biler til arbeidet vårt! Den gamle pickupen hadde stått på verksted i et halvt år, og vi var avhengig av motorsykler for å komme oss rundt. Dette er grunnen til at vi nå har bygget kontinuerlig siden september ifjor, fram til juli i år.
Vi begynte i slutten av september med å få tak i materialer osv. Ting lå nå enda mer på skuldrene til meg og Stig Ove enn før siden vår nærmeste medarbeider pastor Peter døde uventet i august det året, som gjorde at vi nå måtte få tak i materialer og arbeidere og alt selv. Hovedandelen av alle som jobber på byggeprosjektene hos oss, er foreldre som trenger hjelp til å betale skolepenger. Vi tilbyr de jobb mot at vi betaler skolepenger for barna deres. Når de jobber trekkes 70% av lønna til å betale for skolepengene, og de går hjem med 30% til mat. Det er derfor ekstra mye koordinering og administrasjon rundt lønninger på grunn av dette. Dette var noe Peter hadde brukt å hjelpe med, men som nå lå på meg, i tillegg til å finne ut hvor vi kjøper materialer og alt sammen. Det var en bratt lærekurve, men vi var veldig takknemlige for at vi hadde såpass erfaring etter fem år her, at vi greide å være byggherrer selv.
Opprinnelig skulle den andre halvdelen av hesteskoen bli tre sovesaler og to mindre gjesterom, men etter at våre venner Fjellvang og Skjæret familiene bestemte seg for å komme ned, ble det tegnet om til to sovesaler og to leiligheter. Bygginga begynte i september ifjor, og leilighetene ble ikke ferdige til at de kom ned, men etter å ha bodd seks uker inne hos oss, fikk de flyttet inn i leilighetene, som ble så fine! I denne perioden var også UiO teamet (Fire and Fragrance team fra YWAM) her i ti uker, og jentene bodde på det ene gjesterommet, mens guttene sov på takterassen, samtidig som vi bygget på spreng for å få sovesalene ferdig.
De ble omsider ferdig i i slutten av februar, rett før teamet skulle reise igjen.
Vi bygde det slik at vi kunne gjøre ferdig andreetasjen senere, da vi tenkte det hadde vært godt med en byggepause etter noen intense måneder. Etter at Fjellvang kom ned hadde Andreas vært med og koordinert og ledet mye av byggearbeidet, og det hadde vært kjekt å kunne fokusert på andre områder av arbeidet også.
Men på grunn av at det regnet inn i rommene fra sementgulvet over, besluttet vi at vi var nødt til å bygge opp vegger og tak over. Siden vi uansett skulle være i byggemodus da, tok vi en bestemmelse på og gjøre ferdig alle rommene, isteden for å lage en midlertidig løsning og måtte fortsette senere. Takk Gud for at pengene holdt akkurat, og i slutten av juli ble vi endelig ferdig!
Nå har vi fått fire hybler/gjesterom oppe, tre med delt bad, og ett gjesterom med eget bad, og et stort kontor for meg! Vi er så takknemlige!
To fellestoalett og fire rom – ett med eget bad
Nå ser vi fram til pause fra større byggeprosjekter noen måneder, før kirkebygg forhåpentligvis blir neste prosjekt, når vi får nok midler til det. Det har vært intenst å bo på en byggeplass i fire år, og vi gleder oss over at vi nå har mulighet til å begynne å plante blomster og få det litt finere rundt om på basen. Vi har også bygget et sekskanthus med hjemmelagde steiner av gjørme som er blitt Stigs kontor, og et lekehus for barna på basen. Sekskanthuset er et prøveprosjekt startet av pappaen min, som er en modell vi håper å kunne bruke til å hjelpe de lokale med å lage tryggere og bedre hus for de.
Nå er vårt fulle fokus på bibelskolen som vi startet for fem uker siden, og jeg gleder meg til å fortelle dere mer om det!
Vi vil rette en utrolig stor takk til alle som har vært med å bidratt og støttet oss økonomisk de siste årene for å gjøre byggingen av gjesteseksjonen (liker egentlig ikke det navnet for det er så mye mer enn gjesterom, mer et prosjektsenter? Har dere navneforslag?) ferdig! Takk til alle som i forskjellige perioder har gitt stort og smått, som har gjort at vi idag har blitt ferdig! Takk til alle som har støttet oss i bønn, og som heier på arbeidet vårt! Vi kunne ikke gjort noe av dette uten dere!
Per dags dato huser senteret fast ti bibelskolestudenter, to familier med tre barn, to tenåringer, et stabsmedlem, systue, klasserom med skolebibliotek og leksesenter på kveldene, bønnemøter hver morgen, og i tillegg i skrivende stund åtte besøkende! Vi har kapasitet til over 40 besøkende, og å holde konferanser. Så mange muligheter! Igjen – tusen takk til alle som har gjort dette mulig!
Følg med oss på sosiale medier for daglige innblikk i misjonsarbeidet vårt og alle tingene vi bruker senteret til daglig:
This post is also available in Norsk bokmål
