Lunch time
Hjemme for lunsj og tenkte jeg skulle gi et livstegn. Idag er en skikkelig travel dag, de to sykepleierne som har vært her for kun to – tre måneder reiser hjem idag, og de har begge hatt tre kronisk syke unger hver som de har fulgt opp, som jeg nå skal overta....
Oppløftet og klar for ei ny uke!
Idag føler jeg meg endelig fornyet. Forfrisket. Og fylt med glede over å være her. Stig Ove har vært utenfor basen med noen mosambisiske bibelskolestudenter, mens jeg og ungene har vært på lekeplassen og lekt. (Les: sittet i sanden og blitt omringet av barn!:D) Når vi...
Hvor ærlig skal jeg være?
Noen ganger er det ikke så lett å skrive. Jeg vil gjerne holde leserne mine oppdatert, men samtidig så er det vanskelig av og til. Skal jeg klistre på et smil og lage et lett innlegg om hvor fint vi har det? Eller skal jeg tørre å dele med det hele store nettet at...
Hjertet mitt verker
Jeg tenkte jeg skulle dele noen tanker med dere som har kvernet i hodet mitt de siste par ukene. Jeg har nå vært her i snart to måneder. Jeg har så smått blitt kjent med misjonærene, den lokale staben og barna. Jeg har lært meg navna på noen av barna som jeg ser ofte....
Linda Abildsten Gisnås
Her skriver jeg om livet vårt som en norsk småbarnsfamilie i Afrika. Sammen med våre tre biologiske barn og vår adopterte sønn bor vi på kysten av Kenya, hvor vi jobber som misjonærer. Vi har bodd her siden 2014 og lever ut kallet som vi føler Gud har gitt oss til å ta oss av de fattige og foreldreløse. Les mer om oss i arkivet.