Idag er vi oppe mye tidligere enn til vanlig! Klokka er ikke engang nådd 7, og vi er allerede på vei til toget. Idag går ferden hjem til Oppdal. Gerd-Karin slår følge med oss ned til Værnes, og etter det er det fortsatt tre timer igjen for meg og Esther. Men det går bra det, vi er så vant til denne strekningen. 9-10 timers togtur? Piece of cake! Hva gjør man ikke for familien?;-)
Reising med baby var mye lettere de første få månedene. Da var det bare å hive noen bittesmåe plagg i en bag, og all maten hun trengte var fast inventar på meg. Nå er det Tupperwarebokser med grøtpulver, brødbiter, fruktbiter, smoothie, itillegg til tutekopp, siklesmekke, større og mer rommende klær, og flere leker. Phu! Likevel klarte jeg å få plass til alt mitt og hennes i én medium stor bag og stelleveske. (+ en ryggsekk til turen). Ikke verst det vel?
De siste par dagene har Esther virkelig knekt bablekoden, og det er så herlig å høre henne bable ivei:) Her får dere en liten smakebit på hvordan dagene hjemme hos oss er. Hun ligner veldig på mammaen gitt; ekstremt nysgjerrig og skravlete;-)
This post is also available in Norsk bokmål
