Idag var enda en dag hvor jeg ble prøvd på en av tingene som vanligvis vipper meg mest av pinnen; når ting ikke går som planlagt. For ti år siden da jeg og Stig først ble sammen kunne jeg bli helt følelsemessig og skuffet dersom en enkel avtale gikk i vasken eller det ble endringer i planene. Jeg ble så innstilt og forberedt på hva som skulle skje, og ble satt ut hvis det ikke gikk som planlagt. Idag er det helt komisk å tenke på hvor mye jeg har forandret meg! Jeg kan fortsatt synes det er kjedelig, men jeg har lært meg å være veldig tilpasningsdyktig og ikke låse meg fast i planer. Jeg hadde vært i konstant ubalanse om det vippet meg av pinnen nå, for her går svært sjelden en eneste dag som planlagt!
Vi kom hjem fra Nairobi klokken 23 igår kveld, og var trøtte idag tidlig etter en lang reise og travle dager i hovedstaden. Jeg og Stig hadde planlagt at etter bønnemøtet som vi har hver morgen, skulle vi til Kilifi, og vi hadde masse å gjøre idag begge to. I natt får vi nemlig besøk av fire gjester fra Norge! Og det krever både flere sengeplasser, sengetøy, myggnett, bestikk, tallerkener, mat, osv. I tillegg måtte jeg i banken og ordne med lønninger og husleie. Jeg fikk meg også juicemaskin i bursdagsgave som jeg gledet meg til å prøve, og planla tur på markedet for å kjøpe masse deilige grønnsaker for å juice. I tillegg har vi jo tre barn som også har sine behov…
Harusi og Peter hadde fortsatt med bønnemøter hjemme hos oss hver morgen mens vi var borte, og hadde vært 15-18 personer hver dag. Etterhvert endte vi opp på 22 voksne idag, i tillegg til mange barn. Vi hadde kjøpt en whiteboard tavle i Nairobi som Stig innviet idag. Denne blir kjekk å bruke til undervisning framover! 
Stig hadde egentlig tenkt å kun dele et enkelt lite ord og holde møtet kort, men plutselig ble undervisnings lang og det dukket opp mange med behov og klokka var over elleve før vi var ferdige!
Et par damer hadde en stygg konflikt mellom seg, og visste ikke at den andre kom på møtet. Harusi og Wasi hjalp de å tilgi hverandre og finne forsoning, og de endte opp med å gråte og klemme hverandre. Et vakkert øyeblikk! For en velsignelse å ha så bra mennesker rundt oss som Harusi og Wasi! Stakkars Harusi kom ikke i gang med husarbeidet som egentlig er jobben hennes før nesten tolv. Jeg spøkte med at hun kom til å bli så opptatt med å gjøre tjeneste at jeg blir nødt til å ansette noen andre for å vaske klærne og huset;) Men jeg er veldig glad for å engasjere Harusi i andre arbeidsoppgaver, for hun er alt for bra til å være hushjelp resten av livet!
I mens satt jeg og Stig i den andre sofaen og snakket med en annen dame som kom langveisfra for å møte oss idag. Hun ville snakke med oss om ideer om hvordan hjelpe de fattige, og viktigheten av å ikke bare gi penger til de, men lære de hvordan å håndtere penger og å forvalte de. Hun ble oppmuntret av å høre at vi allerede gjorde disse tingene, og at vi har et sterkt fokus på det. Etter det var det tid for lunsj, og samtidig prøve å se litt over søknadene til fadderordningen. Fordi vi vil gjøre det veldig grundig og personlig er det mye jobb, og jeg har ikke fått jobbet så mye med det den siste uka. Men vi har allerede plukket ut tre familier som vi skal støtte som allerede har fått betalt skolepenger og fått litt penger for mat for denne måneden. Så skal vi dra på noen hjemmebesøk og ta noen telefoner denne uka før vi plukker ut resten.
Rett før vi skulle sette oss til bords, kom Wasi på besøk sammen med en nabo. Hun ville bli frelst og gi livet sitt til Jesus. Etter lunsj fikk jeg endelig dratt i banken og en snartur på butikken, men markedet rakk jeg ikke. Etter å ha ryddet og klargjort litt hjemme, skulle jeg lage litt kaffe og sette meg ned litt med Sarah før jeg startet på middag. Plutselig var det besøk i stua igjen, av noen som slet og trengte et skjulested.
Fordi dagen ble som den ble har jeg og Stig Ove brukt hele kvelden for å klargjøre for besøk. Nå er alt klappet og klart, og Stig er nettopp kjørt avgårde til flyplassen. Å ankomme kl 01 er ikke det mest praktiske, og Stig Ove var veldig trøtt da han dro. Men det blir utrolig gøy med besøk, og vi gleder oss til å gi de en smak av misjonslivet. Som starter med bøttedusj og henting av vann fra brønnen;-) Vi har ikke hatt vann siden forrige uke, så her blir det mange brå overganger fra Norge!
This post is also available in Norsk bokmål
