Forrige onsdag, to dager før mamma og pappa dro, fikk vi besøk igjen. Denne gangen av ei venninne fra Norge, som er vårt første besøk utenom familien! Anette har nå vært her straks ei uke, og hun er en sånn glede å ha i hus. Hun elsker å være med de lokale, og å gå i landsbyen, og hun hjelper oss mye i arbeidet vårt. Nå i denne barselperioden har jeg ikke tid til å holde opp aktivitetsnivået bestandig med husbesøk, undervisning og oppfølging i tillegg til alt annet, og det er stor hjelp for oss med besøkende som liker å gjøre de tingene. 
Idag gikk vi et par timer ute i landsbyen, og møtte mange nye mennesker som vi stoppet og snakket med og bad for. 
På torsdag tok vi med oss Harusi og Anette til tomta vår for å se framgangen. Harusi har aldri vært der før, og hun ville også være med å se. Hun har jo lyst til å fortsette å jobbe med oss når vi flytter dit, og og hun vil etterhvert flytte dit med barna sine. 
Jeg er veldig glad for det gode forholdet vi har til Harusi. Ikke bare har hun mye bedre lønn og arbeidsvilkår enn hva som er normalt for hushjelper her, men vi har også et vennskap og gjensidig respekt, som ikke er vanlig. Vi ler, tøyser og tuller sammen, og snakker også om mer alvorlige og vonde ting. Hun stoler på oss, og vi stoler på henne. Når vi har venner på besøk er hun en naturlig del av samtalen, og når hun er i vanskeligheter vet hun at hun kan åpne seg for oss. Hun er en utrolig dyktig hushjelp, men målet vårt er selvfølgelig å ikke la henne jobbe som det for alltid, for det er ikke det hun drømmer om. Jeg gleder meg til den dagen vi kan promotere henne og hjelpe henne å leve ut drømmene sine! 
This post is also available in Norsk bokmål
