Dagene flyr avgårde her i Kilifi! Seks dager i uken er Stig på tomta med arbeiderne, mens jeg sjonglerer trebarnsmortilværelsen hjemme. Vi har alle sammen vært forkjølet siden Sarah ble født for 16 dager siden, men nå begynner ungene å få energien sin tilbake, så de har vært med Stig på jobb et par ganger. Selv om de er ute så er det folk i huset vårt nesten hele tiden, enten hushjelpa, unger eller venner, og det er daglig ærend eller ting jeg må gjøre. Så det blir ikke like mye babykos og avslapping hjemme alene med Sarah. Jeg er utrolig takknemlig for bæresjalet mitt, som gjør at hun kan være tett inntil meg og få mammakos, selv når jeg er ute og farter.
Her var vi på tomta for et par dager siden. Utrolig gøy å se hvor langt de har kommet med veiene, og rydding av gress! Ungene elsker å være der og løpe opp og ned bakkene, og å leke i sanda. Det kribler i magen av å dagdrømme og se for meg hvordan det blir seende ut når vi er ferdig!

Det er fortsatt mange ting som er vanskelig å få kommet igang med, fordi vi fortsatt ikke har blitt et godkjent NGO (ikke-statlig organisasjon). Igår fikk jeg endelig søknadspapirene tilbake fra advokaten i Nairobi som han har revidert til å passe de nyeste kravene han fikk da han prøvde å levere inn søknaden. Så igår brukte jeg hele dagen på å dra rundt og oppsøke fire av styremedlemmene våre for å få de til å signere 100+ papirer… Fem minutter før fristen klokken seks, fikk jeg levert papirene til busselskapet, som jeg sendte papirene tilbake til Nairobi med. Vi (jeg) har jobbet mye med dette i det siste, og endelig kom vi i mål. På fredag skal advokaten prøve å levere søknaden igjen, og det begynner virkelig å haste for å få det godkjent. 9 september er det ett år siden vi begynte prosessen, og vi ber om at de skal godkjenne søknaden vår denne gangen! Da kan vi få oppholdstillatelse, arbeidstillatelse, og få sendt ned konteineren som står fullastet på Oppdal og venter. Det er krevende å bo i et land hvor byråkrati tar ekstremt mye tid og krefter, og vi håper virkelig vi snart er ferdige med denne prosessen med å etablere NGO, og kan få ID nummer og og oppholdstillatelse!


Vårt skjønne trekløver:) Esther og Leo er veldig stolte storesøsken!

This post is also available in Norsk bokmål

%d bloggers like this: