Hei, nå er det en stund siden sist igjen. Ukene flyr avgårde, og energien har vært like langt vekk som skrivelysten. Det er rart hvor lang tid det egentlig har tatt å lande etter at vi kom hjem fra Mosambik. Jeg trodde først jeg bare var utslitt og overveldet, men jeg har etterhvert skjønt at det har tatt lang tid å vent seg til livet i Norge igjen. Å fordøye alt vi har opplevd, og å tilpasse meg norsk kultur igjen. Det har vært så mye inntrykk og sterke opplevelser. Jeg har også vært nødt til å bearbeide sorgen over å ikke lengre bo på Zimpeto med alle de jeg elsker der. Det føles så fjernt, og nesten som en drøm nå når vi sitter hjemme i Norge, men samtidig så er det en så stor del av hjertet mitt.
Det er vanskelig å komme tilbake til Norge og se hvor godt vi har det, men samtidig hvor mye vi klager. Jeg vil ikke tilpasse meg en gang. Jeg har vokst så mye på dette året i Mosambik, og jeg ønsker ikke å gå tilbake til den jeg var. Men det føles som at vi sitter på gjerdet, og passer ikke inn. Og eneste veien er framover. Å fortsette. Vi kjenner både jeg og Stig Ove driven og lengselen etter å reise ut igjen. Å dra tilbake til Afrika. Det er det som brenner i hjertene våre, og der vi føler oss mest levende.
Ingenting gjør meg mer lykkelig enn å se hvor lykkelige barna våre er!
Nordmenn og afrikanere. Rike og fattige. Vi er alle mennesker. Det er ingen annen forskjell på oss og dem enn at vi er så utrolig priviligerte og heldige som ble født i nettopp Norge. Og det er så vanvittig urettferdig at det skal være så enorme forskjeller på oss og de som ikke trakk vinnerloddet på hvor de ble født. Jeg bryr meg ikke om karriere, rikdom eller flott hus. Jeg vil bare gjøre en forskjell! Dedikere livet mitt til å hjelpe og elske de som opplever vold, fattigdom, død, sult og sorg på daglig basis. Jeg er villig til å gi avkall på det fantastiske priviliget å få bo i Norge, for å oppdra barna mine i et utviklingsland. Og jeg føler meg så heldig som får lov å gjøre det! Jeg kjenner gleden, forventningen og begeistringen bobler opp i meg når jeg tenker på at om to uker og to dager så er vi tilbake i vårt elskede Mosambik, og gjør det vi elsker å gjøre. Ingenting annet er viktigere enn å være der du kjenner deg hjemme, og gjøre det som får deg til å boble av glede på innsiden, og jeg er så glad for at det for meg er i nettopp Afrika!
Alt arbeidet vi gjør nede i Mosambik er ulønnet og frivillig, og vi er avhengige av støttepartnere og frivillige gaver for at vi skal få til å fortsette med det vi gjør. Hvis du vil gi en gave til vårt arbeid er det mulig på konto 4266.1440.052. Det aller viktigste for oss er dog faste støttepartnerne, som har lyst å støtte oss med et fast beløp månedlig.
This post is also available in Norsk bokmål
