Nå er vi hjemme i Maputo etter å ha vært på grensen til Sør – Afrika. Fy, for en slitsom dag.. Det føltes som at alt som kunne gå galt, gikk galt, selv om vi heldigvis ikke ble deportert ut av landet. Selv om det var nære på! Dette har bare vært helt absurd. Du er sikkert nysgjerrig på hva som skjedde?
Okei, dagen startet klokken 4.30, som var en pine i seg selv. Så hadde vi fått instrukser for hvordan å manøvrere oss gjennom hovedstaden og ut på hovedveien mot Sør – Afrika. Det skulle være såå enkelt, bare “til høyre der, til høyre der, og vips!” Vel, det visste seg at første instruksen som ble gitt var feil, og dermed kom vi inn på en gammel sidevei istedet for veien vi skulle tatt, og dermed ble jo alt helt feil.. Etter å ha svinset rundt i gamle gater og etter å ha spurt om retningen et par ganger uten suksess, fant vi en mann som snakket engelsk og kunne hjelpe oss. Det endte med at vi kjørte han til jobb, slik at han kunne tegne et kart til oss, og veilede oss til hovedveien. Da var vi blitt såpass forsinket at det begynte å bli rushtrafikk og vi kjørte som i sirup. På grunn av alt dette glemte vi å fylle diesel før vi hadde kommet ut på hovedveien og kjørt forbi alle bensinstasjonene. Vi håpet på at det var en bensinstasjon ved grensen, siden det er en landsby der.
Vi kom til grensen og parkerte bilen på mosambisisk side. Siden det er en bil vi har lånt fra basen kan vi ikke ta den ut av landet. Vi gikk inn for å få stempel “ut av Mosambik”, og der ble vi stoppet. En streng og sur mann sa vi hadde oppholdt oss lengre enn de tillatte 30 dagene i landet. De er tydeligvis veldig strenge på dette! Det viste seg at han hadde rett, og at jeg hadde bommet på dagene.. Jeg har tenkt at det er en måned; altså fra 21 juli til 21 august. Men siden det er 31 dager i juli så ble det én dag for mye, i tillegg så regner de dagen du drar ut som dag 1. Dermed hadde vi oversteget med to dager, og måtte betale en bot på 1500 meticais x4 per dag. Altså 12000 mets. Cirka 2000 NOK. Vi fikk valget mellom å betale på stedet, eller dra inn til immigrasjonskontoret i Maputo. Vi ventet i over en halvtime på at de stakk av med passene på bakrommet og diskuterte. Etter å ha snakket med både en og to strenge vakter til, og etter å ha fortalt at vi kun hadde 6000 i cash med oss, sa de at de kunne hjelpe oss, og at vi kun trengte å betale 6000. Men vi kunne ikke få kvittering på det.. Altså så kansellerte de boten, og tok de 6000 i egen lomme. Utrolig irriterende, men samtidig så slapp vi unna med halve boten, for vi hadde jo gjort en feil.. Dyr lærepenge!!
Jeg skulle ønske det stoppet der.. Men så gikk vi 200 meter over til Sør – Afrikansk passkontroll, og gikk inn i Sør – Afrika. Vi gikk ut av bygget på ene siden og inn på andre for å gå tilbake til Mosambik. Da ble passkontrølleren sint og sa at dette var ulovlig, og at vi ikke kunne hoppe inn og ut av landet. De gav stempel for at vi skulle besøke landet deres, ikke snike til oss nytt stempel i Mosambik. Forsåvidt sant, men vi trodde oppriktig at dette var lov, siden det er det “alle” andre gjør. Alternativet er jo å bli i Sør-Afrika et par dager hver måned?? Etter noen veldig lange minutter med kjefting og irettesetting fikk vi heldigvis slippe unna med en advarsel, og kunne gå tilbake til Mosambik. Veldig lettet kom vi tilbake til bilen, for så å finne ut at man må helt tilbake til Maputo for å finne en bensinstasjon!! Altså knapt to timer, og dieseltanken var på siste streken. Med hjertet i halsen kjørte vi avgårde og bad til Gud.
Nå var klokka blitt tolv på formiddagen, og både jeg og Stig Ove var utrolig irriterte og oppgitte etter den dårlige morgenen. Ungene var trøtte og varme, og bilen var kokvarm. Når det da gikk enda mer imot oss, ble det så latterlig at vi begynte bare å le. For altså, på de tre månedene vi har vært her, har vi blitt stoppet av politiet én gang. Idag, på en halvtime ble vi stoppet TRE ganger! Heldigvis fikk vi kjøre videre etter å ha vist fram alt av dokumenter.
Etter å ha stått over tretti minutter i kø på grunn av veiarbeid, kom vi etter langt og lenge endelig inn til byen. Vi svinger inn til første bensinstasjon, og akkurat da stopper bilen. Snakk om bra timing?!
Det er til å le av i ettertid, men der og da så var dette en marerittdag. En ting er alt det praktiske som gikk imot oss, men samtidig så bruker ungene et par dager på å komme tilbake til normalen etter en sånn dag som dette. De blir vekket klokka fem, og får bare korte og dårlige hviler i bilen på grunn av dårlige veier og steikvarme. Hele dagen er bare styr. Det er ingen tvil om at det er tungt for de, spesielt nå når det blir stadig varmere. Å gjøre dette igjen, spesielt på sommeren, er helt utenkelig. Neste måned har jeg nå allerede bestilt ei helg på et gjestehus i Nelspruit, byen vi var i på vår mislykkede ferie i juli. Når vi får egen bil blir det litt lettere, for da kan vi i det minste kjøre den over grensen og være noen timer der før vi kjører tilbake.
Leo tar en pause fremme hos pappa mens vi står i veiarbeidskø
Esther kjøler seg ned framfor vifta mens svetten renner fra ansiktet
Noen unger som solgte frukt langs veien mens vi sto i kø
Vi hadde ei canadisk jente, Kaitie, med oss også.
Leo fikk låne et bilsete av Nursery. Det var gammelt og i dårlig kvalitet, men jeg tenkte det var mye bedre enn ingenting! Men… da vi kom hjem var han FULL av insektsbitt på alle kroppsdeler som hadde vært i kontakt med setet. Setet var sannsynligvis full av veggedyr!! Stakkars liten! Her i landet finnes det ikke bilseter, men i Sør – Afrika gjør det det, så det skal vi kjøpe neste gang vi drar dit.
This post is also available in Norsk bokmål
