Nå begynner ting å skje i full fart her. Esther har brukt laaaang tid på å begynne å åle seg, og krabber fortsatt ikke, men plutselig for et par dager siden da hun lå på gulvet og lekte så fikk jeg sjokk da jeg fant henne sittende på rompa! Men før jeg rakk å hente kameraet så hadde hun lagt seg ned igjen. Du skulle ha sett ansiktet hennes – hun lyste av stolthet! Igår gjorde hun det kun en gang, mens idag har hun gjort det mange ganger. Jeg har prøvd å fulgt med på henne for å se hvordan hun gjør det, men når jeg tar øynene vekk fra henne et par sekunder, så *vips* så sitter hun plutselig! Det er litt vanskeligere å komme seg ned, og av og til ender det med et litt hardt møte med gulvet og tårer, men det blir bedre og bedre. Men det er ingen tvil om at det er veldig gøy å sitte og leke!:)
TA’DAAA!
Ble veldig dårlig lys og fokus på disse bildene, men jeg rakk ikke å forandre innstillingene, måtte bare skynde meg å knipse noen bilder før hun la seg ned igjen. Nå venter vi bare spent på de første krabbetakene:) Hun øver hver dag, og er veldig mobil og sterk i kroppen, så tror nok ikke det er alt for lenge til hun knekker koden!
Denne uka har jeg vært på jobb hver dag, og jeg kjenner samvittigheten gnager litt på at jeg har vært for lite med skatten min de siste dagene. Men nå er det heldigvis kun én arbeidsdag igjen før vi setter kursen østover til Sverige og påskekos med hele svigerfamilien på hytta. Det blir godt å slappe av der med spill, aking, og familiekos:) Selv om idyllen kun varer fram til mandags formiddag, da er det hjem igjen og fortsette jobbinga. Jeg skal jobbe 6 av 7 dager neste uke, så det blir hektisk, men veldig godt når lønninga kommer i april;) Sånn er det når man er vikar, da må man bare trå til når det trengs, og spesielt i påska når alle andre vil ha fri. Men fredagen etter påske, da tar vi oss en etterlengtet påskeferie og setter oss på toget hjem til Oppdal! Det blir så utrolig godt, det merkes godt at jeg har begynt å jobbe og ikke reiser like ofte hjem som jeg gjorde tidligere i permisjonen. Savnet etter familien er stort!
Ikveld skulle jeg eegentlig fortsette å strikke på kåpa til Esther jeg begynte på for en mnd siden, men nå er det kun 10 cm av hetta igjen, og jeg er så utrolig lei.. Har null strikkelyst om dagen! Men motivasjonen min er at den kåpa SKAL være ferdigstilt før måneden er omme, så jeg kan vise fram det ferdige resultatet på “Månedens strikk” for mars;)
This post is also available in Norsk bokmål
