Trygt framme i vinterland
Igår kveld kom vi etter en lang reise endelig fram til mine foreldre på Oppdal. Fra vi dro hjemmefra i Dondo til vi steg av toget på Oppdal tok det 34 timer, så det var en lang reise, og vi var alle slitne etter lite søvn det siste halvannet døgnet. Men turen har gått...
En trist avskjed og umenneskelig varmt
Idag var en trist dag. I formiddag sa vi farvel til våre gode venner fra Sveits som reiste hjem. Vi er så glade for at Gud har gitt oss så gode venner mens vi har vært her, og det har gjort oppholdet her så mye bedre. Vi har vært som familie for hverandre, og støttet...
Om 5 dager sitter vi på flyet hjem!!!
… Disse ordene hadde jeg overhodet ikke trodd jeg skulle skrive for to uker siden. Julegavene fra familien min ligger jo på boden, og jeg har allerede begynt å planlegge julebaksten. Men vi fikk for en ukes tid siden vite at Stigs mor, som har hatt kreft i 2-3...
Jeg er ikke redd!
Da er enda ei uke gått! Dagene går så fort. Jeg tenker ofte at jeg har lyst å skrive et innlegg, men så er det så vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, at jeg ofte bare dropper det. Det er vanskelig å sette ord på dagene våre, og mange av våre opplevelser. ...
Tilbake i Dondo
Hei! Nå er vi trygt hjemme i Dondo igjen. Bilen vår holdt heldigvis til vi kom hjem, Stig måtte kun feste stabilisatorene med tau en gang, for de falt ned. Vi kaller den for Mirakelbilen nå, for det er kun et mirakel at den fortsatt fungerer med alt som er galt med...
Linda Abildsten Gisnås
Her skriver jeg om livet vårt som en norsk småbarnsfamilie i Afrika. Sammen med våre tre biologiske barn og vår adopterte sønn bor vi på kysten av Kenya, hvor vi jobber som misjonærer. Vi har bodd her siden 2014 og lever ut kallet som vi føler Gud har gitt oss til å ta oss av de fattige og foreldreløse. Les mer om oss i arkivet.